Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:54 (2020-2021)
Innlevert: 06.10.2020
Sendt: 06.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): De såkalte tyskerbarna fikk erstatning etter krigen, men de såkalte russerbarna fikk ikke den samme erstatning.
Hva skal til for at russerbarna får en unnskyldning og økonomisk erstatning?

Begrunnelse

Det var over 100 000 sovjetiske soldater i Norge under krigen. Det finnes i dag ca. 50 barn som en kan navngi fra hele landet med russisk avstamming som følge av krigen. Gjennom barndommen har de mange av disse barna sammen med mora blitt fryst ut av samfunnet pga. ryktet om forbudt affære. Folk skal ikke gå rundt å skjemmes fordi di har foreldre som har kommet fra forskjellige land. Samtidig som vi må huske på at Russland kom og hjalp oss å bli fri i tillegg. Jeg tror jo ikke at det er økonomisk kompensasjon som er det viktigste, men at det blir akseptert og anerkjent for det de ble utsatt for og at samfunnet tar sterkt avstand fra det og gir en unnskyldning og en kompensasjon på linje med det barn av tyske soldater fikk.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6. oktober 2020 med spørsmål fra stortings-representant Geir Adelsten Iversen om hva som skal til for at russerbarna får en unnskyldning og økonomisk erstatning.
Andre verdenskrig var en katastrofe som berørte alle. Mer enn 75 år etter frigjøringen setter krigen fortsatt sitt preg på mange norske kvinner og menns liv. Skjebnen til barn med sovjetisk far og norsk mor er for mange en ukjent historie. Delingen av Europa etter krigen gjorde det vanskelig eller umulig å få kontakt med fedrene. Mange av dem fikk en vanskelig oppvekst og noen sliter fortsatt. Disse barna fikk føle krigens konsekvenser og fortjener vår anerkjennelse og respekt.
Regjeringen har beklaget behandlingen av enkelte grupper. Det har vært handlinger eller unnlatelser fra myndighetenes side under eller etter andre verdenskrig. Vi kjenner ikke til slike tilfeller fra myndighetenes side når det gjelder barn med sovjetisk far og norsk mor.
Enkeltpersoner som likevel måtte være påført særlig lidelse, tap og urimelighet som følge av diskriminering fra statlige eller kommunale myndigheter fordi far var sovjetisk fange eller soldat, kan søke om rettferdsvederlag iht. gjeldende regler. Informasjon om dette finnes på Statens sivilrettsforvaltnings hjemmesider.