Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:62 (2020-2021)
Innlevert: 07.10.2020
Sendt: 07.10.2020
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 15.10.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Vil statsråden sørge for at disse retningslinjene umiddelbart kommer på plass slik at de bevilgede 52 millioner kronene snarest kan benyttes som forutsatt?

Begrunnelse

19. juni bevilget Stortinget 52 millioner til utskifting av varmekilder og elektriske anlegg i historiske kirkebygg. Bevilgningen i revidert var dels for å holde hjulene i gang i disse koronatidene. Det er mange kirkeeiere som har ventet i snart fire måneder på å få mulighet til å søke på disse midlene, men Riksantikvaren, som skal forvalte tildelingen, har fortsatt ikke avklart med Kulturdepartementet vilkårene for tildelingen – som om pengene er ment benyttet i inneværende år.
Det er nok å vise til seks bygg og spadeklare prosjekter i Numedal og Ringerike i Viken som venter på avklaring.
Det er uheldig at man ikke får denne ordningen på plass når kirken stadig etterlyser penger for å utbedre vedlikeholdsetterslep. Når Stortinget bevilger penger, så synes det i dette tilfellet å stoppe opp hos Riksantikvaren og departementet.
Det er fra departementet for fem uker siden lovet overfor en kirkeverge at retningslinjer var rett rundt hjørnet, men foreløpig har ingenting skjedd. Det er uheldig, siden slike oppdrag gjerne tar mange måneder med anbud og prosjektering.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Stortinget behandlet Prop. 117 S (2019-2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 i juni, jf. Innst. 360 S (2019-2020). Her ble det bevilget 52 mill. kroner til tiltak for sikring og istandsetting av klimaskall og utskifting av el-anlegg og varmeovner. Et mindre beløp er øremerket kompetanseheving innenfor murerfaget. Midlene skal brukes på kirker fra før 1850, det vil si kulturhistorisk viktige kirker, som er kirker som har et spesielt vern. Derfor har flere instanser en rolle i hvordan tilskudd skal fordeles, dvs. både antikvariske og kirkelige, i tillegg til departementene.
Det er i overkant av 500 kirker som er bygget før 1850 og som anses som kulturhistorisk viktige. Ved fordeling av statlige midler, og fordi midlene er begrenset og kirkene verneverdige, må det foreligge tydelige og faglig funderte kriterier for hvilke kirker det kan søkes for. Det må også foreligge et godt gjennomarbeidet opplegg for utlysning og behandling av søknader, og deretter for fordeling og utbetaling av tilskudd. Riksantikvaren forvalter tilskuddsordningen på vegne av Barne- og familiedepartementet og må ha på plass tilstrekkelig administrativ kapasitet.
Det har vært arbeidet med disse forholdene i perioden fra Stortingets vedtak ble fattet, i de ulike fagmiljøene.
Ordningen vil bli utlyst i løpet av få uker, og jeg mener det ligger til rette for at midlene skal bli brukt på en måte som oppfyller Stortingets ønske om å bedre sikring og tilstand for et antall av våre verneverdige kirker.