Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:71 (2020-2021)
Innlevert: 08.10.2020
Sendt: 08.10.2020
Besvart: 14.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Vil statsråden ta initiativ til lovendringer eller ordninger som knytter seg til Bane NORs ansvar for gjerdehold gjennom landbruksområder med beitedyr, slik at ikke berørte bønder blir sittende med store kostnader for gjerder som er helt nødvendige for å hindre dyrepåkjørsler?

Begrunnelse

Vi har mange togstrekninger i landet som går gjennom landbruksområder der dyr beiter. Flere steder er det et stort problem at toget kjører på beitedyr. Likevel har Bane NOR en politikk som går ut på å skyve mye ansvaret for nødvendige gjerder over på bøndene langs linja. Bønder som driver med dyr, får en stor ekstraregning som virker svært urimelig all den tid det er toget – og kun toget – som utgjør fare på stedet.
Bane NOR understreker med henvisning til dom i Høyesterett (Rt. 2012, s. 1003) at de ikke har generell gjerdeplikt og at grannegjerdelovas bestemmelser og om plikt til å ha grannegjerde, får ikke anvendelse på gjerdehold langs jernbanelinjer. Erstatninger for dyrepåkjørsler gis imidlertid. Dette har fått bønder til å hevde at Bane NOR spekulerer i at det er billigere å betale erstatninger enn å sette opp gjerder. Uten å ta stilling til om dette er riktig, må det være lov å peke på at Bane NOR har en praksis som er lite forståelsesfull når det gjelder kostnader som veltes over på bønder med små marginer i drifta.
Akkurat nå er det behov for gjerder langs en jernbanestrekning i Steinkjer, som berører eiendommen Utgard (gnr. 316/ 2 og 13). I brev til bonden viser Bane NOR til at gjerdet mot eiendommene «er i til dels dårlig forfatning» og at det er nødvendig «å skifte ut 900 m på vestsiden og 830 m på østsiden av sporet». Bane NOR tilbyr seg å stille med gjerdemateriell og gjøre visse arbeider – men opplegget som foreslås, vil innebære en stor kostnad for grunneier. Grunneier mener forståelig nok dette er urimelig.
Det kan derfor virke som det er et klart behov for en revurdering av lovreglene og/eller ordningene knyttet til slike saker.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Svar:
Bane NOR har ikke en alminnelig gjerdeplikt, verken på lovfestet eller ulovfestet grunnlag. Ansvaret for dyrepåkjørsler påhviler ikke jernbanen, men problemet må forebygges gjennom samarbeid mellom flere aktører. Bane NOR jobber systematisk for å begrense dyrepåkjørsler på jernbanen og setter opp gjerder langs jernbanen der det har betydning for sikkerheten og fremkommeligheten på jernbanen. I 2019 brukte Bane NOR om lag 46 mill. kr på å sette opp gjerder langs jernbanen for å hindre sammenstøt mellom tog og husdyr og tamrein. Til sammenligning er det brukt gjennomsnittlig 17 mill. kr per år i perioden 2015–2017 og 38 mill. kr i 2018. Tiltakene er først og fremst rettet mot tamrein og sau, da dette er de artene som utgjør flertallet av påkjørte dyr. Dette er i tråd med Bane NORs handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog i perioden 2018–2021 (https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2018/oppdatert-handlingsplan-mot-dyrepakjorsler-pa-jernbanen/).
Målsettingen i handlingsplanen er å ytterligere redusere antall dyrepåkjørsler i forhold til dagens nivå. Det planlegges å bygge 43 kilometer med viltgjerder på strekninger hvor det er høyt konfliktnivå på grunn av påkjørsler av tamrein og elg, og på strekninger hvor viltgjerder kan monteres mellom tunneler hvor tunneltaklene fungerer som naturlige viltoverganger. På strekninger hvor det kjøres på mye sau vil Bane NOR prioritere gjerdehold.
Påkjørsler er selvsagt svært uheldig for utsatte bønder og for jernbanen. Dyrepåkjørsler medfører beklagelige lidelser for dyrene, men dyrepåkjørsler er også traumatisk både for bønder og ansatte i jernbanen. Både Bane NOR og bøndene har derfor en egeninteresse av å forhindre påkjørsler. Bane NOR fordeler midler til dette formålet innenfor sitt budsjett. Effekter og mål blir fulgt opp tertialvis av Jernbanedirektoratet og rapportert videre til Samferdselsdepartementet. Bane NOR har likevel avgrenset med ressurser til rådighet for å sette opp gjerder, og må bruke ressursene der de har størst effekt. I tillegg må de se oppsett av gjerder i sammenheng med andre tiltak som iverksettes for å forebygge dyrepåkjørsler.
For å finne egnede tiltak mot dyrepåkjørsler vil Bane NOR i handlingsplanens periode etablere en teknisk gruppe som skal samle oversikt over nye teknologiske løsninger som har som formål å hindre dyr i komme nær jernbanen og samtidig ikke fragmenterer landskapet og utgjør en barriere for dyrs bevegelser. Den tekniske gruppen vil evaluere oppnådde resultater og metoder for de ulike løsningsforslagene og gjennomførbarheten på jernbanen. Ny kunnskap og erfaringer av tiltakene og endring i problemområdene vil kunne endre fokus og valg av tiltak.
Jeg oppfatter at Bane NOR tar problemet på alvor og prioriterer sine ressurser så godt som mulig for å redusere omfanget av påkjørsler, til tross for at det ikke eksisterer noen generell gjerdeplikt. Jeg finner det derfor ikke nødvendig eller ønskelig å opprette ytterligere ordninger eller pålegge Bane NOR en slik plikt gjennom lovverket.