Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:77 (2020-2021)
Innlevert: 08.10.2020
Sendt: 09.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En mor som er ureturnerbar asylsøker fra Eritrea har bodd på mottak i Norge i 11 år. Hun har 2 barn med en mann som har full jobb i turnus i Bergen. Når mottaket i Arna nå legges ned, tvinges mor og barn til å flytte til Rogaland. Bergen kommune er åpen for alternativ mottaksplassering. UDI sier nei og at barnets beste er ivaretatt når barnet kan være med en forelder.
Hvor er det faglig grunnlag for en slik barnets beste vurdering, og mener regjeringens at familier av innvandringsregulerende skal splittes selv om de kunne bodd sammen?

Begrunnelse

I denne saken er det altså ikke mulig å sende mor ut av landet. Hun blir boende i Norge, men nektes å bo i nærheten av eller sammen med barns far. Far har turnusarbeid og kan derfor ikke ha ansvar for barna alene. Det er umulig å forstå at familien ikke skal få være sammen, og at det er til barnas beste. Praktisk kan dette løses fordi Bergen kommune har stilt seg positiv til alternativ mottaksplass.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert ansvaret for botilbudet til asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Ordningen med alternativ mottaksplass er ikke lov- eller forskriftsfestet, eller regulert gjennom instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Alternativ mottaksplass er en unntaksløsning, mens hovedregelen er at innkvartering og nødvendige tilpasninger skal foregå innenfor rammen av det ordinære mottakssystemet. UDI har en streng praksis for å innvilge søknader om alternativ mottaksplass fra personer som har endelig avslag på søknaden om beskyttelse. Bakgrunnen for dette er et behov for at utlendingsforvaltningen skal fremstå som helhetlig og konsekvent. Dersom avslaget i asylsaken ikke får noen praktiske konsekvenser for personen det gjelder vil han eller hun ha færre insentiver til å returnere. Videre blir returperspektivet best ivaretatt i mottakssystemet, som har etablerte rutiner for bl.a. returmotiverende arbeid. Det er imidlertid fortsatt mulig å få alternativ mottaksplass i enkelte tilfeller, blant annet på bakgrunn av en «barnets beste»-vurdering.
Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, men er ikke det eneste hensynet som skal vurderes. Jeg kan ikke uttale meg om UDIs håndtering av enkeltsaker om mottaksplassering, men UDI vil alltid vurdere opplysningene som fremkommer om barnas situasjon i den konkrete saken. UDI tar også hensyn til beboernes ønsker og behov ved flytting til nye mottak, ikke minst når det gjelder barn.
Regjeringen mener at utlendingsforvaltningen skal være helhetlig og konsekvent. Personer med endelig avslag i henhold til utlendingsloven plikter å forlate landet. Norske myndigheter har også etablert en ordning for assistert retur, der utlendinger uten lovlig opphold kan få praktisk og økonomisk støtte til å reise hjem på en sikker, organisert og verdig måte.