Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:106 (2020-2021)
Innlevert: 12.10.2020
Sendt: 13.10.2020
Besvart: 20.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Raftostiftelsen er med sin undervisningsavdeling ett av seks freds- og menneskerettighetsentre som får støtte til undervisning i demokrati- og menneskerettigheter. I 2019 deltok over 50 000 elever og lærere i oppleggene sentrene tilbyr, hvorav Raftostiftelsen sto for over 10 000 av disse. Til tross for at de står for 20 pst. av undervisningen nasjonalt får de kun fem pst. av midlene.
Hvordan vil statsråden sikre en riktigere fordeling mellom de regionale sentrene og slik at det også gjenspeiler aktiviteten?

Begrunnelse

Sentrene får støtte basert på evne til å tilby undervisningsopplegg på høyt faglig og didaktisk nivå knyttet opp til skolens læreplaner.
Raftostiftelsen har bygd opp sitt undervisningsarbeid over flere år. De når nå ut til lærere, elever og lærerstudenter over hele Vestlandet. Gjennom mange år har de arbeidet strategisk og målrettet med å bygge opp et unikt fagmiljø med spisskompetanse på tema som: demokratiforståelse, inkludering, arbeid mot gruppefiendtlighet i skolen, klimaundervisning og samfunnsengasjement. Undervisningsavdelingen har fra neste år av to ansatte med doktorgrader bygget på didaktisk skoleforskning. Undervisningsavdelingen er attraktive foredragsholdere og bidragsytere til publikasjoner, skolekonferanser og podkaster. Raftostiftelsen er ansvarlig for Dembra på Vestlandet, og er blant organisasjonene som står bak tilbudet om Demokratilæring på Utøya.
I vår undervisning har vi tett samarbeid med lærerutdanningene på UiB, Høyskolen på Vestlandet og Norsk Lærerakademi (NLA), i vår klimaundervisning samarbeider vi med Bærekraftige Liv og Impact Hub, vi samarbeid med Espeland Fangeleir om den årlige holocaustmarkeringen overfor skolene i Bergensområdet, og vi samarbeider tett med de andre freds- og menneskerettighetssentrene som HL-senteret om blant annet Dembra og med Det Europeiske Wergelandsenteret om demokratilæring på Utøya.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Kunnskapsdepartementet gir fast årlig tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre som hver på sin måte bidrar til å fremme demokratiske verdier og holdninger, særlig rettet mot barn og unge. Dette gjelder:

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Oslo)
• Falstadsenteret (Levanger)
• Narviksenteret (Narvik)
• Arkivet freds- og menneskerettighetssenter (Kristiansand)
• Raftostiftelsen (Bergen)
• Nansensenteret (Lillehammer)
• Det europeiske Wergelandsenteret (eies av Norge og Europarådet i fellesskap)

Sentrene er stiftelser og dermed uavhengige av staten.
En rekke andre museer med tilstøtende tematikk mottar støtte fra kulturmyndighetene nasjonalt og regionalt til generell formidlingsvirksomhet. I tillegg har Kunnskapsdepartementet de siste årene gitt prosjektstøtte til stiftelsen Espeland fangeleir og Gestapohuset (Bergen).
Felles for de syv sentrene med fast støtte er at de bidrar med dokumentasjon, forskning, undervisning og formidling innenfor områdene demokrati, fred og menneskerettigheter, minoriteter og folkemord. Sentrene arbeider i ulik grad både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvert av sentrene har sitt regionale eller lokale særtrekk, men en fellesnevner er at de er bygget opp rundt en idé eller en historisk hendelse og situasjon som har skapt og utviklet det unike ved det enkelte senteret.
I 2017 la regjeringen frem en felles strategi for sentrene, der fellesnevnere og særtrekk ved hvert senter er presentert, og både sentrene og staten forpliktet seg til noen oppfølgingspunkter. Strategien ble utarbeidet i nært samspill med de berørte sentrene. Sentrene har samlet hatt en betydelig vekst i bevilgningene under denne regjeringen.
Nivået på tilskuddet til de syv freds- og menneskerettighetssentrene er ulikt. Dette er dels historisk betinget, og dels skyldes det ulike føringer for bruk av midlene. Tilskuddet er begrunnet i formidling og undervisning rettet mot elever, lærere eller utdanningsinstitusjonene, og noen av sentrene skal også drive forskning. Enkelte av sentrene har også et definert nasjonalt mandat gitt gjennom stortingsbeslutninger, slik Holocaustsenteret har for å formidle og forske på holocaust, Stiftelsen Arkivet har for norsk krigsseilerregister, og Wergelandsenteret har for samarbeid med Europarådet. To av sentrene – Holocaustsenteret og Falstadsenteret – mottar også støtte til husleie, som følge av de holder til i fredede bygninger eiet av staten.
Det varierer også hvor store inntekter sentrene har fra andre aktører enn staten. Regnskapstallene fra 2019 viser at Raftosenteret og Nansensenteret har den høyeste andelen inntekter fra andre.
Raftosenteret gjør en god jobb med å nå ut til elever og lærere i sin region, og har det siste året utviklet nye digitale tilbud som de presenterte for departementet tidligere i år.
Det er mange som ønsker støtte til viktige aktiviteter, og disse ønskene må prioriteres opp mot andre gode formål i arbeidet med statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2021 har regjeringen prioritert å videreføre tilskuddene til freds- og mennesekerettighetssentrene på det samme nivået som i 2020.