Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:107 (2020-2021)
Innlevert: 12.10.2020
Sendt: 13.10.2020
Besvart: 20.10.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): På hvilken måte vil statsråden bidra til å forsterke norske studenters rettssikkerhet knyttet til tap av studierett, klageadgang etc. blant annet ved at universitetets regler for utvist skjønn gjennomgås grundig og at studenter som rammes av sykdom ikke påføres en merbelastning gjennom unødvendig kompliserte saksbehandlingsprosedyrer?

Begrunnelse

Spørsmålet er aktualisert gjennom saken om Pia Pernille Pålsdatter, studenten som mistet sin studierett ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (ref. oppslag i studentavisen Universitas av 7. oktober 2020). Den omtalte studenten har mistet studieretten ved det medisinske fakultet etter sykefravær. Det har vakt allmenn oppsikt at hun til syvende og sist har mistet denne retten fordi hun ikke søkte permisjon. Permisjonsfristen utløp tre måneder før den aktuelle eksamenen, men først etter dette ble studenten så syk at hun ikke kunne gå opp.
Fakultetene har adgang til å innvilge permisjon med såkalt tilbakevirkende kraft, men dette synes å bli praktisert forskjellig ved de forskjellige fakultetene. Selv om det er truffet vedtak i saken som omtaler skjønnsutøvelse, kan det virke som at det avgjørende har vært ønske om gjennomstrømming i studiet. Det har også vært reagert på at saksbehandlingen har virket byråkratisk og rigid, og på at universitetet engasjerte advokat for å fremstille argumenter mot studenten. Slik saken fremstår synes den dessuten å være et godt eksempel på at systemene settes foran menneskelige hensyn.
En rekke forhold er med på å understreke dette, blant annet: Studenten bare har ett år igjen av det medisinske studiet, og hun har arbeidet deltid og forsket ved Rikshospitalet og Ullevål og vært medforfatter til en publisert artikkel. Nå har hun mistet jobben fordi hun ikke lenger har studierett.
Det foreligger et vedtak fra en klagenemd i saken. Departementet har likevel som overordnet organ anledning til å omgjøre dette. Denne muligheten bør, etter undertegnedes mening, kunne anvendes når det reises slike grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet, rimelighet, forutsigbarhet og likebehandling.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Når det gjelder denne konkrete saken, vil jeg innledningsvis vise til at studentens advokat tidligere har vært i kontakt med departementet med en anmodning om omgjøring av et vedtak fra klagenemnden ved Universitetet i Oslo. Departementet har i svar til advokaten ikke tatt stilling til innholdet i saken, men lagt til grunn at en anmodning om omgjøring av vedtak må vurderes av klagenemnden selv. Så vidt jeg forstår ut ifra oppslag i media, vil advokaten bringe saken inn for departementet på nytt. Jeg må avvente en slik henvendelse før jeg eventuelt kan kommentere innholdet i saken.
Jeg vil generelt vise til at det ikke er fastsatt nasjonale regler for permisjoner for studenter i forbindelse med sykdom. Universiteter og høyskoler fastsetter selv regler om undervisningsopplegget, vilkår for oppmelding til eksamen, omfang av fravær, krav til progresjon i studier mv. Dette vil normalt være regulert i eksamensforskrifter eller annet regelverk ved en institusjon. Vedtak i saker om permisjon vil normalt være enkeltvedtak etter forvaltningsloven og vil kunne påklages til institusjonens klagenemnd.
Selv om det ikke er fastsatt nasjonale regler om permisjoner under sykdom, så er det i universitets- og høyskoleloven (§ 4-3) ganske omfattende regulering av krav til studentenes læringsmiljø. Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har etter loven rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Alvorlig kronisk sykdom kan være eksempel på funksjonsnedsettelse eller særskilte behov. Institusjonene må gjøre individuelle vurderinger av dette, og tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon i de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning. Tilretteleggingen må heller ikke innebære en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser.
For å styrke studentenes rettssikkerhet, ble det i 2019 fastsatt en ny bestemmelse i universitets- og høyskoleloven § 4-17 som stiller krav om at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud. Studentombudene er uavhengige av institusjonene og har taushetsplikt. Ombudene skal gi studentene råd og bistand i saker som gjelder deres studiesituasjon.
Departementet jobber også nå med oppfølgingen av NOU 2020:3 om ny lov om universiteter og høyskoler. Lovutvalget har flere forslag om reguleringen av studentenes rettigheter og krav til læringsmiljøet. Til våren vil regjeringen legge frem forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, og i det arbeidet er jeg spesielt opptatt av å se på hvilke rettigheter studentene har i dag, og om det er behov for å forsterke disse.