Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:122 (2020-2021)
Innlevert: 13.10.2020
Sendt: 14.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva vil statsråden gjøre for at flere slagrammede skal få anbefalt oppfølging (etterkontroll) i spesialisthelsetjenesten, og hvordan vil statsråden sørge for at flere slagrammede skal få oppfylt sitt behov for opptrening, som er en viktig en del av rehabiliteringen etter hjerneslag?

Begrunnelse

Det er en anbefaling i nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag at pasienter bør få en kontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder etter hjerneslaget. Etterkontrollen er svært viktig fordi den er et ledd i videre rehabilitering og oppfølging, og den skal bidra til forebyggende behandling for å redusere risikoen for nye slag.
Årsrapporten til Norsk hjerneslagregister for 2019 viser at bare 40,5% av de som har hatt hjerneslag fikk etterkontroll i spesialisthelsetjenesten innen 3 måneder etter hjerneslaget. I tillegg fikk 31,8% slik oppfølging i primærhelsetjenesten. Hele 27,2% fikk ingen legekontroll.
Opptrening er viktig i rehabiliteringen for slagrammede. Ifølge årsrapport fra Norsk hjerneslagregister svarte 75 prosent i 2019 at de hadde fått dekket sitt behov for trening, eller hadde ikke behov, tre måneder etter hjerneslaget. Resultat for 2018 var 76 prosent. Dette betyr imidlertid at hver fjerde slagrammede ikke får dekket sitt behov.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Utviklingen innen hjerneslagbehandling har vært positiv de siste årene, ikke minst på grunn av solid innsats fra fagmiljøene. Vi har gode resultater for overlevelse etter hjerneslag. Takket være god organisering og god akuttbehandling kan mange pasienter med hjerneslag i dag utskrives fra sykehuset med god funksjon.
Som representanten påpeker, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder etter hjerneslaget, alternativt i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, spesielt der geografiske eller andre forhold gjør kontroll i spesialisthelsetjenesten vanskelig. For pasienter med lavt funksjonsnivå og stort omsorgsnivå er det angitt at nytten av en poliklinisk etterkontroll er usikker.
Norsk hjerneslagregister er et svært viktig verktøy hvor både ledere og fagfolk kan følge med på utviklingen, evaluere og eventuelt korrigere egen praksis slik at vi oppnår bedre kvalitet og pasientsikkerhet, samt mindre uberettiget variasjon. Nylig ble årsrapporten for 2019 publisert. Rapporten viser at 94 prosent av pasientene behandles i slagenhet, noe som er svært positivt. 22 prosent av pasientene fikk trombolyse-behandling i 2019. I 2013 var denne andelen på 15 prosent.
Innrapportert status tre måneder etter hjerneslag er en av kvalitetsindikatorene i registeret. Høy måloppnåelse er angitt til 80 prosent, og i 2019 var andelen på 78 prosent. Registeret nevner det som gledelig at 23 sykehus hadde høy måloppnåelse i 2019, som er en økning fra 16 sykehus i 2018. For pasienter der status etter tre måneder ble innrapportert, hadde 40,5 % av pasientene vært til legekontroll i spesialisthelsetjenesten, og 31,8 % av pasientene hadde vært til kontroll i primærhelsetjenesten. Totalt hadde 73 % vært til legekontroll innen tre måneder.
Pasientenes subjektive opplevelse av behandlingstilbudet er viktig informasjon for helsetjenesten. Resultatene viser at henholdsvis 83,7 og 75,2 prosent av pasientene opplevde å få dekket sitt hjelpebehov og behov for trening tre måneder etter hjerneslaget. Hjerneslagregisteret poengterer at mange ulike faktorer kan påvirke resultatene. For eksempel kan resultatene for helseforetak med små tall (få pasienter) svinge fra år til år på grunn av tilfeldige variasjoner. Det anbefales derfor at resultatene tolkes med forsiktighet. Når det gjelder i hvilken grad pasientene får dekket sitt behov for trening etter et hjerneslag, er oppfølging fra kommunen og primærhelsetjenesten av stor betydning i tillegg til spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Målsetningen med pakkeforløp for hjerneslag er at det skal bidra til godt organiserte, helhetlige og forutsigbare pasientforløp. Fase 1 gjelder akuttfasen, mens fase 2 omhandler oppfølging og rehabilitering, og inkluderer kommunen og primærhelsetjenesten. Ett av målepunktene er at en poliklinisk kontroll skal være utført innen tre måneder for minst 80 prosent av pasientene.
Jeg mener at innføringen av pakkeforløp hjerneslag fase 2 vil bidra til ytterligere kvalitetsforbedring av hjerneslagbehandlingen i Norge, noe som vil føre til enda bedre pasientforløp og et mer likeverdig tilbud til pasientene. Dette gjelder både for den polikliniske kontrollen og strukturen rundt annen oppfølging og rehabilitering, inkludert behov for trening. Effekten av pakkeforløp vil komme enda tydeligere når det er godt implementert, og jeg forventer at helseforetakene og kommunene organiserer tilbudet til det beste for pasientene slik at enda flere får den anbefalte oppfølgingen. Årsrapporten fra Norsk hjerneslagregister viser at det systematiske arbeidet som er gjort har ført til at flere får god behandling og oppfølging.