Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:126 (2020-2021)
Innlevert: 13.10.2020
Sendt: 14.10.2020
Besvart: 20.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvilke undersøkelser har samferdselsministeren gjort av konsekvensene for næringsliv og befolkning langs kysten sør for Bodø før han besluttet at Hurtigruta ikke skal anløpe disse havnene?

Begrunnelse

12. oktober kom nyheten om at Samferdselsdepartementet pålegger at Hurtigruten stanser alle anløp i samtlige havner sør for Bodø. Stans i alle anløp sør for Bodø rammer den lokale og regionale passasjer- og godstrafikken som er helt avgjørende for transport, forsyning, næringsliv og bosetting langs kysten. Kuttene blir ikke kompensert, er ikke tidsbegrenset og gir ingen forutsigbarhet for drift av havnene. Kystsamfunnene frykter en varig nedleggelse av rutetilbudet, noe som vil ha dramatiske konsekvenser for kystsamfunnene.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Hele det norske samfunnet er fortsatt i en ekstraordinær situasjon. På grunn av Covid19 reiser folk mindre og det får konsekvenser for alle transportsektorene våre. Selv om vi skulle ønske at ting normaliserte seg mer ser vi at dette kan ta tid og vi må derfor hele tiden vurdere hva som er behovet i de ulike sektorene og ta vanskelige valg basert på dette. Jeg har hatt dialog med ulike parter som opplever seg berørt av dette, og fått mange innspill fra lokalsamfunn og bedrifter langs kysten.
Koronapandemien og reiserestriksjonene har medført at Hurtigruten har mistet store deler av inntektsgrunnlaget for seilingene på kystruten. Når passasjergrunnlaget er borte taper Hurtigruten penger på å sette flere skip i drift. En viktig forutsetning for kontrakten mellom Hurtigruten og departementet er at rederiet har kommersielle inntekter utover statens vederlag. Når disse inntektene nå er borte, ønsker selskapet å tilpasse driften for å begrense tapet. Departementet godkjente derfor 18. september Hurtigrutens ønske om at driften på kystruten reduseres til to skip.
Min beslutning om å endre seilingsmønsteret på disse to skipene er tatt av flere hensyn. Nordnorske havner og lokalsamfunn er spesielt avhengig av kystruten for frakt av både passasjerer og gods. Vi går nå inn i en årstid med mye dårlig vær i denne landsdelen og fare for vinterstengte veier. For de nordligste lokalsamfunnene, der andre transportmuligheter er begrenset, betyr dette et økt behov for sjøveien som et forutsigbart alternativ. Slik det er i dag er det ikke grunnlag for å seile mer enn to skip og da ser vi at to skip på strekningen Bergen-Kirkenes gav et for mye redusert tilbud til hele kysten og ble for lite og uforutsigbart for alle. Gjennom å endre til å seile mellom Bodø og Kirkenes prioriterer vi den mest sårbare regionen og sikrer at de får hyppigere anløp og mer forutsigbarhet.
Statens formål med å ha en statlig støtte til Kystruta er å sikre at folk som ønsker å reise regionalt og lokalt får dette tilbudet. I tillegg har vi lagt inn krav til frakt av gods mellom Tromsø og Kirkenes da dette er spesielt sårbart for denne regionen. Det faktum at det for tiden er få distansepassasjerer og at gods syd for Tromsø ikke er omfattet av statens avtale med Hurtigruten har også betydning for departementets vurdering.
Regjeringen har i denne ekstraordinære situasjonen allerede vist stor fleksibilitet overfor Hurtigruten ved å godkjenne redusert produksjon samtidig som staten opprettholder hele vederlaget på 856,1 mill. kr for 2020. En økning i statens kjøp vil reise flere krevende kontraktsrettslige, anskaffelsesrettslige og statsstøtterettslige spørsmål.
Etter en helhetsvurdering av etterspørselen, hvor vi anser behovet for å være størst, økonomiske konsekvenser og det statsstøtterettslige har jeg konkludert med at jeg ønsket å prioritere vår nordligste landsdel i denne situasjonen. Jeg vil følge utviklingen tett og vil så fort det er grunnlag for det starte opptrappingen av driften på Kystruten.