Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:130 (2020-2021)
Innlevert: 14.10.2020
Sendt: 14.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Vil statsråden sørge for å øke folks trygghet for beredskap, og at brannvesenet kan få ta seg av sine kjerneoppgaver, ved å styrke ambulansetjenesten i distriktene?

Begrunnelse

Brannvesenet i distriktene bruker stadig mer tid og ressurser på bistand til helseoppdrag, grunnet redusert kapasitet i ambulansetjenesten.
Et eksempel er Glomdalsregionen i Innlandet, hvor antallet bidrag til helsebistand økte fra 60 oppdrag i 2018 til 120 oppdrag i 2019.
At brannvesenet bruker mer tid på det som egentlig er helsevesenets oppgave, svekker både beredskapen og tapper brannvesenet for ressurser. Folk skal ha trygghet for at ambulansen kommer når den trengs, og at brannvesenet står klare til å slukke brann. Brannvesenet skal brukes til redning, men det går utover folks sikkerhet når brannvesenet i økende grad må ta over oppgaver de ikke har ansvaret for, og heller ikke er best skikket til å utføre.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens mål er å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Jeg vil understreke at det er kommunene og de regionale helseforetakene som har ansvaret for den akuttmedisinske beredskapen.
I områder med store avstander kan bistand fra brann- og redningsvesenet være en viktig ressurs for å starte livreddende førstehjelp før ambulansen kommer. I akuttmedisinforskriften framgår det at kommunene og de regionale helseforetakene kan inngå avtale om bistand fra akutthjelpere, som del av sin akuttmedisinske beredskap. Akutthjelpere kan være medlemmer av frivillige organisasjoner eller kommunalt brannvesen. Slik bistand kan komme i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de øvrige akuttmedisinske tjenestene kan yte akuttmedisinsk hjelp. Personer som skal yte slik bistand må ha fått nødvendig opplæring.
Det er behov for å tydeliggjøre hvilken akuttmedisinsk bistand brannvesenet kan bistå med. Helsedirektoratet utarbeider retningslinjer som vil tydeliggjøre det. I tillegg vil Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomgå og se på typen oppgaver brann og redningsvesen utfører for helsetjenesten.
Representant Trettebergstuen spør hva jeg vil gjøre for å styrke ambulansetjenesten i distriktene. Sammenliknet med andre land har Norge en desentralisert ambulansestruktur med en godt utbygget ambulansetjeneste. Jeg mener det viktigste framover er å sørge for at spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen sørger for god og forsvarlig helsehjelp når det haster. Med lange avstander i distrikts-Norge, stadig flere sykdommer vi kan behandle og høyere gjennomsnittsalder i befolkningen, er det nødvendig med godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak om hvordan de best utnytter ressursene. Et viktig tiltak er at helseforetakene i neste utviklingsplan skal gjennomgå de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, i samarbeid med kommunene.
Regjeringen har gjennomført mange tiltak for å styrke de akuttmedisinske tjenestene, blant annet gjennom oppfølgingen av NOU 2015: 17 Først og fremst – som var en egen utredning om de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 fortsetter vi arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene.