Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:139 (2020-2021)
Innlevert: 15.10.2020
Sendt: 15.10.2020
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 23.10.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En mor som er tilkjent foreldreretten til 3 barn. Pga. korona må barna ha hjemmeskole, men mor kan ikke ha hjemmekontor. Det fungerer dårlig og mor ber far om at eldste sønn kan bo der noen uker. Nå nekter far å flytte barnet tilbake og NAV pålegger mor å betale bidrag på tross av dom som gir henne foreldreretten. Dette regelverket må endres for dette belønner barnebortførere og de som saboterer rettskraftige dommer.
Vil statsråden endre reglene?

Begrunnelse

Det er sak etter sak der NAV pålegger den forelderen som har fått foreldreretten ved rettskraftig dom i norsk domstol å betale bidrag til en foreldre som har bortført barn også til utlandet, eller som nekter å levere barnet til den som skal ha ansvaret etter samvær. I den saken jeg viser til blir også mor krevet for maksimalt bidrag fordi far nekter henne noe samvær med barnet. Far blir altså mer belønnet dess mer han saboterer. Far har god økonomi, mor er eneforsørger til fire barn og har svært trang økonomi. Hun er avhengig av bil i sin jobb, men har nå ikke råd til å ha bil på grunn av den pålagte bidragsplikten. Det er en økonomisk umulig situasjon som er skapt av at NAV krever bidrag for et barn som skulle bodd hos henne, men som nå nektes det av far.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Spørsmålet som er sendt til arbeids- og sosialministeren, besvares av meg som ansvarlig statsråd for barneloven og regelverket om barnebidrag.
Formålet med barnelovens regler om foreldrenes forsørgingsansvar og barnebidrag, er å sikre barnet forsørgelse fra foreldrene sine. Begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Den som ikke bor sammen med barnet, oppfyller forsørgingsplikten sin ved å betale faste, månedlige pengetilskudd (barnebidrag) til barnet. Barnebidraget forvaltes og disponeres vanligvis av den forelderen barnet bor fast sammen med.
Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse. Barneloven inneholder ingen unntak eller regler om opphør av foreldrenes forsørgelsesplikt grunnet uenighet eller konflikter mellom foreldrene om for eksempel bosted. Utgangspunktet er at barnet har krav på forsørgelse fra begge foreldrene sine, uavhengig av forholdet mellom foreldrene.
En rettslig avgjørelse om bosted er bindende for partene inntil annet er avtalt eller fastsatt i ny avgjørelse. En rettslig avgjørelse er en tvangskraftig avgjørelse. Det innebærer at retten kan treffe avgjørelse om at barnet kan tvangshentes, eller at den som ikke vil innrette seg etter avgjørelsen, kan ilegges tvangsbot. Denne virkningen av en rettslig avgjørelse om bosted, holdes imidlertid adskilt fra bidragsfastsettelsen, der det er de faktiske forholdene som skal legges til grunn. Dette må ses i sammenheng med det overordnede hensynet til å sikre barnet (løpende) forsvarlig forsørgelse. En løsning hvor avgjørelsen om bosted uansett skal legges til grunn ved fastsettelsen av barnebidraget, selv om barnet ikke lenger bor hos tidligere bostedsforelder, vil frata barnet forsørgelse fra den ene av foreldrene sine inntil konflikten ev. blir løst. Dette kan ta tid. Hensynet til foreldrene skal tas vare på, men det er hensynet til forsørgelsen av bidragsberettigede barn, som her står i fokus.
Når det gjelder behandlingen av disse sakene i praksis, opplyser Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette er krevende saker å behandle, hvor konfliktnivået mellom foreldrene ofte er høyt. NAV må foreta en konkret vurdering av hvor barnet bor fast, og dermed hvem av foreldrene som har rett til å motta og disponere barnebidraget på vegne av barnet. Det sentrale vurderingstemaet er om den nye bosituasjonen fremstår som etablert og stabil. Dersom det er tatt rettslige skritt, vil dette kunne virke inn på vurderingen. Det legges også vekt på hva barnet oppgir, særlig for eldre barn. På bakgrunn av den konkrete vurderingen i den enkelte saken, vil NAV tidvis kunne komme fram til at den nye bosituasjonen er etablert og stabil, og at det derfor vil sikre barnets rett til forsørgelse at den av foreldrene som har utgiftene til den daglige omsorgen, også er mottaker av barnebidraget.
Avslutningsvis vil jeg legge til at regjeringen har nedsatt Barnelovutvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven og komme med forslag til en ny og tidsriktig lov. Utvalget skal blant annet se mer overordnet på forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen gitt Barnelovutvalget et tilleggsmandat om også å gjennomgå barnelovens regler om tvangsgjennomføring av samvær med samværshindring. Barnelovutvalget vil avgi sin innstilling 1. desember 2020.