Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:145 (2020-2021)
Innlevert: 15.10.2020
Sendt: 16.10.2020
Besvart: 26.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Vil statsråden sørge for å be ordførerne som nå har meldt inn evne og vilje til å hjelpe, om å bosette de 16 flyktningene med spesielle behov?

Begrunnelse

Etter brannen i Moria-leiren har en rekke ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet gått ut med at de har ledig kapasitet til å bosette flyktninger.
Avisen Vårt Land hadde nylig en sak om at kommuner over hele Norge sier de kan bosette flyktninger fra Hellas og Moria-leiren, men at ingen kommuner vil ha 16 funksjonshemmede flyktninger som nå venter på bosetting.
22. september 2020 stilte undertegnede et skriftlig spørsmål til statsråden, om statsråden vil sørge for å be ordførerne som nå har meldt inn evne og vilje til å hjelpe, om å bosette flyktninger med spesielle behov som har ventet lenge i mottak. Statsråden svarte ikke på denne delen av spørsmålet. I lys av den aktuelle saken som har blitt belyst av Vårt Land, tillater undertegnede seg derfor å stille spørsmålet på nytt.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg er enig med representanten Engen-Helgheim i at det er viktig å få bosatt flyktninger med spesielle behov som har ventet lenge i mottak. Ansvaret for å be kommunene om å bosette flyktninger er delegert til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi arbeider systematisk med å bosette alle flyktninger så raskt og treffsikkert som mulig.
Kommuner som blir bedt om å bosette flyktninger velges ut etter et sett med kriterier som Kunnskapsdepartementet fastsetter. IMDi anmoder den enkelte kommune om å bosette et gitt antall personer. Kommunene fatter deretter selv vedtak om og hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. IMDi tildeler flyktninger til kommuner som har fattet vedtak, og som har tjenestekapasitet til å bosette den enkelte flykning/flyktningfamilie.
IMDi ber i hovedsak store og mellomstore kommuner om å bosette personer som krever særskilt mye oppfølging. I enkelte tilfeller blir også små kommuner bedt om å bosette denne gruppen. Noen kommuner avgjør saken administrativt. I andre kommuner settes det i gang en egen politisk prosess for å avklare bosetting av enkeltpersoner. I enkelte tilfeller ser ikke kommuner seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, og IMDi må dermed jobbe videre for å finne en kommune som har mulighet til å bosette. Da blir ventetiden i mottak lenger enn ønskelig.
Per 19. oktober 2020 er det 12 personer som bor i UDIs tilrettelagte botilbud i mottakssystemet. Antallet er ikke konstant, og det er bosatt fire personer i denne gruppen siden 23. september 2020. IMDi løser noen saker og nye kommer til.
Flyktninger som venter lengst har som oftest permanente, sammensatte hjelpebehov som vil kreve en betydelig ressursinnsats i kommunen de blir bosatt i. Flyktningene kan for eksempel ha behov for bosetting i bemannet bolig eller institusjon. Enkelte kan ha behov for særskilt fysisk tilrettelegging, bistand til dagliglivets aktiviteter og annet som krever ekstra ressurser.
Som representanten er kjent med har regjeringen besluttet å relokalisere 50 asylsøkere fra de greske øyene. UDI er i gang med å legge til rette for relokalisering fra Hellas til Norge. Lengeventende i mottak som bor i UDIs tilrettelagte botilbud, er en annen gruppe flyktninger enn den gruppen asylsøkere som regjeringen legger opp til å relokalisere fra Hellas.
Med tanke på fremtidig mottak av relokaliserte asylsøkere og overføringsflyktninger, og at vi har personer med oppholdstillatelse i mottak som venter på å bli bosatt, kommer det godt med at kommuner har ledig bosettingskapasitet. Jeg er derfor glad for at kommunene har varslet regjeringen om at de har evne og vilje til å bosette flyktninger. IMDi, som har ansvar for den praktiske gjennomføringen av bosettingen, jobber kontinuerlig opp mot kommunene med å finne bosettingsløsninger for hver enkelt flyktning.