Svar
Ine Eriksen Søreide: Spørsmålet om å legge teknologi, herunder programvare, som kan brukes for masseovervåkning (internett, mobiltelefonkommunikasjon), cyber-operasjoner (bl.a. hacking) og ansiktsgjenkjenning under eksportkontroll, er meget viktig. En rekke teknologier er allerede underlagt eksportkontroll, og det pågår også forhandlinger om å få ytterligere relevante teknologier inn på varelistene, slik at de blir underlagt lisensplikt.
Innenfor Wassenaar-samarbeidet (WA) er det allerede etablert kontroll med programvare knyttet til masseovervåkning av internett, utstyr for kryptoforsering (for å svekke eller forbigå informasjonssikkerhet), overvåking av mobiltelefoner, jamme-utstyr eller utstyr for å bryte inn i mobil telekommunikasjon. Disse teknologiene omfattes av WAs flerbruksvareliste, som er en del av Utenriksdepartementets Liste II (lisenspliktige flerbruksvarer).
Det er også oppnådd konsensus i Wassenaar om å inkludere monitorerings- og analyseteknologi, som kan benyttes av sikkerhetsstyrker og politi, herunder kartlegging av eller forfølging av enkeltindivider, basert på søk etter kommunikasjon eller metadata.
Det er videre oppnådd enighet om å ta inn relevant teknologi på Wassenaar-samarbeidets militære liste, som er identisk med Utenriksdepartementets Liste I over forsvarsrelaterte varer. Kontrollen på Liste I vil omfatte programvare som er spesielt utviklet eller modifisert for å utføre militære, offensive cyber-operasjoner, inkludert programvare utviklet for å ødelegge, skade, degradere eller forstyrre systemer, utstyr eller programvare som er omfattet av den militære kontrollisten, cyber rekognosering og cyber kommando-og-kontroll programvare.
Oppdateringen av de felles listene er et krevende, teknisk arbeid. De norske listene oppdateres parallelt med EUs lister. Målet er at dette vil skje innen utgangen av 2020, men det må tas høyde for at pandemisituasjonen kan forsinke arbeidet noe.
I tillegg pågår det forhandlinger i Wassenaar-samarbeidet vedrørende forslag om å ta inn ytterligere, relevante teknologier på listene. Dette arbeidet er i en tidlig fase.
Norge har få eksportører av slikt listeført materiell. Vi kan ikke finne noen innvilgede lisenser på de aktuelle varekodene i vårt system 2016-2020.
Eventuelle søknader om eksport av varer som kan benyttes til digital overvåking i mottakerstaten, vil vurderes grundig innenfor rammen av regelverk og retningslinjer, og med særlig årvåkenhet rundt risiko for bruk til interne undertrykkingsformål, herunder krenking av de grunnleggende menneskerettighetene i mottakerstaten. Hvis en søknad anses å representere en uakseptabel risiko for bruk til interne undertrykkingsformål i mottakerstaten, vil søknaden avslås.
Innenfor EU er det nå sluttfaseforhandlinger om et særskilt kontrollregime for programvare for overvåkningsformål som kan brukes til å krenke menneskerettighetene. Det er regjeringens mål at norsk eksportkontroll skal ha høye kontrollstandarder, og vi følger derfor EU-arbeidet med et eget lisensieringsregime for overvåkingsteknologier nøye.
Som det fremgår, er det allerede kontroll av flere typer programvare og teknologier, som er relevante for overvåking og cyberoperasjoner, og det er nylig oppnådd enighet om å ta inn ytterligere teknologier på listene. Norge gjennomfører kontrollen innenfor rammen av det norske eksportkontrollregelverket. Varelistene er vedlegg til eksportkontrollforskriften, og er forhandlet innenfor eksportkontrollregimene som Norge deltar i. EU utfører et viktig og omfattende arbeid med å konsolidere regimelistene, slik at de blir praktiske anvendbare i enkeltlandenes gjennomføring av nasjonal lisensiering og eksportkontroll.
Departementet legger også stor vekt på å delta aktivt i forhandlinger innenfor regimene, med sikte på at felles varelister, retningslinjer og kontrollstandarder er relevante for den teknologiske og politiske utviklingen.