Arne Nævra (SV): En konkret høyteknologisk bedrift har nå flere nyskapende prosjekter innenfor fornybar energisektor. De forteller om en begrensning på maksimal timesats for egne ansatte på kr. 700,- for støtte fra Innovasjon Norge, mens det ikke er noen grense for hva konsulentselskaper som leies inn i samme prosjekt kan fakturere pr. time. Dette betyr at en slik bedrift, med høyt utdannet personell, tvinges til å leie inn konsulenter i stedet for å bruke egne ansatte.
Ser statsråden dette problemet, og kan statsråden ta grep for å endre dette?
Begrunnelse
Bedriften jeg snakker om har søkt Innovasjon Norge om støtte til et lovende prosjekt på et felt regjeringa selv har ønsket satsing, og bedriften er imponert over rask og effektiv saksbehandling i lokalt Innovasjonskontor.
Men så skriver de til meg:
«Vi er imidlertid overrasket, og skuffet, over de rammer som Innovasjon Norge arbeider med som fører til at støtten ikke får den effekt som vi regner med at myndighetene egentlig ønsker. Vi vil spesielt peke på følgende forhold:
1. Maksimal timesats er kr 700. For denne type arbeid er det ofte nødvendig med høyt utdannet personell med solid erfaring og en markedsrate på 2 til 3 ganger dette. For et lite firma med få ansatte er det følgelig vanskelig å allokere ressurser til nyskapning da dette i realiteten blir tap, selv med støtte.
2. Når det gjelder konsulentbistand, rådgivning og kjøp av utredninger er det ingen slik begrensning. Dette betyr at konsulenter, etc. får full markedsrate for sitt arbeid mens søker kun får dekket en brøkdel av sine egne lønnskostnader.
3. For små bedrifter gis det støtte med opptil 70% av de samlede kostnadene. Mindre firmaer har gjerne selv spisskompetanse innenfor sitt område, men er avhengig av eksterne konsulenter for deler av arbeidet. Den eksterne delen kan fort utgjøre 70%, eller mer, siden kostnadene med den beregnes ut fra markedsbaserte fakturerte priser, mens den interne delen er begrenset til kr 700 pr time. Resultatet av dette er at selskapet får liten eller ingen støtte til sine lønnskostnader og derfor kan måtte si nei takk til støtten og heller arbeide med inntektsgivende arbeid til markedsbaserte priser, men uten noe element av innovasjon».
Jeg kjenner til flere bedrifter i samme situasjon, og jeg håper dette illustrer at med dagens ordning kan konsulenter som ikke bidrar til vesentlig teknologiutvikling «melke» systemet, mens små bedrifter som virkelig driver med nyskapning nyter lite godt av ordningen. Det er vel ikke slik en ordningen bør virke. Innovasjon Norge burde se på rammebetingelsene slik at ordningen faktisk blir en støtte til mindre bedrifter som ønsker å arbeide med nyskapning og omstilling. Ikke minst er dette viktig nå som vi står overfor et grønt skifte i forbindelse med hele offshore næringen.