Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:166 (2020-2021) Innlevert: 18.10.2020 Sendt: 19.10.2020 Besvart: 22.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Arne Nævra (SV): Troms og Finnmark fylkeskommune gjorde vedtak 8.10.2020 om å kunne gi enerett til drosjekjøring i henhold til den nye yrkestransportloven. Både pga. fylkessammenslåing og uklare forskrifter som kom svært seint, vil det ta lang tid før noen faktisk får enerett. Fylkesadministrasjonen regner visstnok med 1-2 år før avtaler med drosjeeiere er på plass. Ser ikke statsråden alvorlig på dette, og vil han ikke vurdere utsettelse på denne delen av loven, eventuelt ta andre grep for å sikre drosjetilbud i distriktene?
Knut Arild Hareide: Stortinget vedtok i juni 2019 endringer i yrkestransportloven som opphever behovsprøvingen av drosjeløyver. Med lovendringene oppheves også driveplikten som pålegger løyvehavere å holde drosjen i kontinuerlig drift.Jeg er opptatt av å legge til rette for et godt drosjetilbud i hele landet. Dette er bakgrunnen for at fylkeskommunene får hjemmel for å tildele eneretter innenfor en eller flere kommuner når driveplikten bortfaller. Kombinert med muligheten for kjøp av drosjetjenester har fylkeskommunene verktøy for å gripe inn og sikre tilbudet dersom markedet ikke tilbyr et tilfredsstillende drosjetilbud på kommersielt grunnlag. På dette punktet har vi gått lengre i å gi lokale myndigheter verktøy for å ivareta tilbudet enn våre naboland, som også har opphevet behovsprøvingen. Med hjemmel i de vedtatte lovendringene fastsatte departementet i desember 2019 grensene for i hvilke kommuner eneretter kan tildeles. Det følger av forskriften at eneretter ikke kan tildeles i kommuner med 20 000 innbyggere eller flere, og befolkningstetthet på 80 innbyggere per km2 eller høyere. Regjeringens intensjon om å oppheve behovsprøvingen har vært kjent siden forslaget om endringer i drosjereguleringen ble sendt på høring høsten 2018. Lovendringen som åpner for bruk av eneretter har vært på plass i godt over ett år. Fylkeskommunene har dermed hatt god tid til å vurdere behovet for enerett i kommunene. Slike vurderinger har vært mulig å starte uavhengig av grensene i forskriften. Jeg kan ikke se at forskriftsbestemmelsen som fastsetter grensene for i hvilke kommuner det kan tildeles eneretter er uklar. Tildelingen av eneretter må skje innenfor rammene som følger av gjeldende rett, herunder regelverket om offentlige anskaffelser. Samferdselsdepartementet har i Prop. 70 L om endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøving for drosje mv.) omtalt rammene for fremgangsmåten ved tildeling av enerett. Selve vurderingen av behovet for eneretter, evt. kjøp av tjenester, i drosjemarkedet må gjøres av fylkeskommunene lokalt. Fylkeskommunene må foreta konkrete vurderinger ut fra rammeverket i det enkelte tilfelle. Det er opp til fylkeskommunene å sikre fremdriften i prosessen med tildeling av eneretter.Jeg mener fylkeskommunene ved lovendringene har fått gode verktøy for å sikre drosjetilbudet i distriktene. Som jeg har uttalt tidligere vil jeg følge nøye med på utviklingen i drosjenæringen, blant annet i lys av at det er signalisert at de nye reglene skal evalueres etter 3 år. Tidspunktet for iverksettelse av loven er fastsatt av Stortinget i lov, og kan ikke endres av regjeringen. Stortinget behandlet sist spørsmålet om iverksettelse av endringene i drosjereguleringen i juni 2020. Det vil uansett være lite hensiktsmessig å utsette iverksettelsen av bestemmelsene om eneretter, som er det verktøyet fylkeskommunene, sammen med kjøp av tjenester, har til å sikre drosjetilbudet. Dersom spørsmålet sikter til at den delen av regelverket som opphever behovsprøvingen bør utsettes, er dette en sentral del av regelverksendringen som skal legge til rette for et bedre drosjetilbud. Det er ønskelig å åpne for aktører som vil starte virksomhet under de nye reglene.