Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:176 (2020-2021)
Innlevert: 19.10.2020
Sendt: 20.10.2020
Besvart: 26.10.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Kan statsråden bekrefte at Stortinget kan bestemme vilkårene for Husbankens utlån uten at det kommer i konflikt med konkurranseregler eller andre forpliktelser i EØS-avtalen?

Begrunnelse

Viser til St. Meld. 16 (2000-2001) (Om verksemda til Statens Husbank 1998-1999), der det i punkt 7 om ESA-saken skrives følgende om klage fra finansnæringens hovedorganisasjon på Husbankens utlånsregler:

«Den 28. juni 2000 tok ESA ny avgjer i saka. Klagemålet vart på nytt avvist, med den grunngjevinga at Husbankens vilkår er omfatta av unntak i EØS-avtalen, såleis at dei ikkje er i strid med dei generelle konkurransereglane i avtalen.»

Videre heter det:

«ESAs avgjer av juni 2000 er ikkje påklaga, og saka er såleis avslutta.»

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Norge er gjennom EØS-avtalen en del av det europeiske indre felles marked, og må derfor følge konkurranse- og støtteregelverket i EØS. Støttereglenes formål er å unngå konkurransevridning og monopolvirksomhet, som i det lange løp kan føre til dyrere tjenester og færre tilbydere. I utgangspunktet er all offentlig støtte forbudt innenfor EU.
Både Husbanken, kommuner og private aktører som får innvilget tilskudd eller subsidierte lån, mottar støtte i EØS-avtalens forstand: Husbanken får en økonomisk fordel ved at staten stiller utlånsmidler mv. kostnadsfritt til disposisjon. Kommunene og private aktører får lån på vilkår som er mer fordelaktige enn markedet ellers kan tilby de fleste låntakere.
Det finnes unntak fra støtteforbudet, som skal sørge for at staten kan bidra til at kommuner og private aktører kan nå viktige samfunnsmål. EØS-regelverket omtaler det som "tjenester av allmenn økonomisk betydning". Dette er tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne, og som markedet alene ikke vil levere på en tilfredsstillende måte.
Det betyr imidlertid ikke at det er fritt frem å subsidiere alle boligpolitiske tiltak. Støtten må tilrettelegges konkret, og vurderingen av om vilkårene for unntak er oppfylt, kan etterprøves av ESA. Vi har her å gjøre med to markeder: Husbanken forholder seg til kredittmarkedet. Derfor er det viktig å sørge for at Husbanken er et supplement til det ordinære markedet. Utbyggere og utleiere er en del av bolig- og byggemarkedet. Staten må passe på at ingen utbyggere få en uforholdsmessig stor fordel. Det må ikke foreligge noen overkompensasjon. Jeg tror de fleste, uavhengig av EØS-regelverket, vil mene at det er fornuftig at det offentlige ikke betaler mer enn tjenestene er verdt. Jo større subsidiene er, jo større krav kan, og må, vi stille til at mottakeren bidrar til å nå boligsosiale eller miljømessige mål.
Innenfor disse rammene bestemmer Stortinget og regjeringen vilkårene for Husbankens lån og tilskudd. Det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet, og kan samtidig legge føringene for bruken av statsfinansierte lån og tilskudd. Regjeringen påser at virkemidlene er innrettet i tråd med konkurranseregelverket – at de er samfunnsmessig nødvendige og egnet til å oppnå boligpolitiske mål. ESA kan likevel overprøve nasjonale vurderinger. Handlingsrommet for nasjonale myndigheter er imidlertid stort, slik at vi kan bruke de virkemidlene vi trenger for å sørge for at alle kan bo trygt og godt.