Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:179 (2020-2021)
Innlevert: 20.10.2020
Sendt: 20.10.2020
Besvart: 27.10.2020 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvordan kan regjeringen mene at bekjempelse av plast i havet er høyt prioritert i utviklingspolitikken når summen som går til dette formålet reduseres betydelig i budsjettforslaget for 2021?

Begrunnelse

I år går tv-aksjonen til World Wildlife Fund (WWF) sitt arbeid for å bekjempe plast i havet. Regjeringen sier at dette temaet er høyt prioritert i utviklingspolitikken. I 2018, da FrP fremdeles satt i regjeringen, ble det opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling. Det skal gå til å hjelpe land med å bedre håndtere avfallet sitt for å hindre at det havner i naturen.
I årets budsjettforslag fra Utenriksdepartementet får vi imidlertid vite at Post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling reduseres med 236 mill. kroner i forhold til i fjor. Noe av reduksjonen skyldes at det foreslås flyttet 100 mill. kroner fra posten for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad. Størstedelen av reduksjon på 136 mill. kroner skyldes at regjeringen vil «tilpasse bistandsbudsjettet til reduserte rammer i 2021». Det opplyses videre om at dette vil innebære en forskyvning av Norges forpliktelser under bistandsprogrammet for marin forsøpling.
Regjeringen ønsker i 2021 å gi 38,1 mrd. kroner til bistandsformål. Dette tilsvarer 1 prosent av BNI-anslaget for 2021 og utgjør en reduksjon på 1,1 mrd. kroner (2,8 prosent) fra budsjettet for 2020. Hvis regjeringen hadde villet tilpasse midlene til bekjempelse av plast i havet til de reduserte budsjettrammene, hadde kuttet vært på 2,8 prosent. Men midlene til bekjempelse av plast i havet ser i regjeringens budsjettforslag ut til å være redusert med over 30 prosent. Dette vitner ikke om et prioritert felt for regjeringen.

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Svar

Dag-Inge Ulstein: Bistandsprogrammet mot marin forsøpling er en prioritert satsing over bistandsbudsjettet. Programmets totalramme på 1,6 milliarder kroner er den samme som før, men forlenges til 2024. Den foreslåtte bevilgningen for 2021 er noe redusert som følge av nedgangen i nasjonalinntekten, behovet for å prioritere pandemibekjempelsen og utsettelser i flere prosjekter som følge av pandemien. I en slik situasjon har det vært viktig å kanalisere midler til områder hvor de faktisk lar seg benytte.
Marin forsøpling er en enorm utfordring. Det er anslått at åtte millioner tonn plast havner i havene hvert år. Dette tilsvarer femten tonn plast i minuttet. Plastens egenskaper gjør at den brytes saktere ned enn papp, papir, tre, metall og andre materialer. Det er dette som gjør plasten til et svært omfattende miljøproblem når den havner på avveie.
Med Norge som pådriver har FNs miljøforsamling vedtatt fire resolusjoner om marin forsøpling og mikroplast. I disse vedtakene understrekes det at styrket avfallshåndtering og avfallsforebygging er nøkkelen til å bekjempe marin forsøpling, og må prioriteres høyt. Gjennom vedtakene er det også enighet om at verden må eliminere utslipp fra avfall og mikroplast til havet. Norge arbeider for at miljøforsamlingen på sin neste sesjon skal gi et forhandlingsmandat for en global avtale mot marin forsøpling.
På denne bakgrunnen etablerte Norge i 2019 bistandsprogrammet mot marin forsøpling, med målsetting om å forebygge og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling fra store kilder i utviklingsland. Innsatsen skal fokuseres på forbedret avfallshåndtering av plastavfall i samarbeidsland, rydding og forsvarlig håndtering av avfall i utvalgte kystsoner og elver, styrking av næringslivets egeninnsats for bærekraftig produksjon, forbruk og forsvarlig avfallshåndtering og styrking av globale forpliktelser og nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast.
Covid-19 har imidlertid ført til et lavere aktivitetsnivå og større forsinkelser enn forventet i flere prosjekter under bistandsprogrammet. Dette skyldes blant annet nedstengning av samfunnet og reiserestriksjoner.
I tillegg er som kjent det totale bistandsbudsjettet redusert som følge av redusert nasjonalinntekt i 2020. Dette har vært nødvendig for å kunne møte den akutte helsekrisen pandemien har forårsaket. Den foreslåtte reduksjonen for 2021 endrer ikke på totalrammen for programmet, som er på 1,6 milliarder kroner, men programperioden forlenges med to år (2019-24). Regjeringens bidrag på 50 millioner kroner til årets TV-aksjon, som gikk til WWFs arbeid mot marin forsøpling, bekrefter også vektleggingen av dette viktige arbeidet.