Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:192 (2020-2021)
Innlevert: 21.10.2020
Sendt: 21.10.2020
Besvart: 27.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Hvordan ser oversikten over de samlede konsekvensene av kuttene i pensjonstilskudd og kapitaltilskudd til private barnehager ut, og hvor mye legger statsråden til grunn at nedgangen i kapitaltilskuddet fra 2020 til 2021 totalt vil gi i lavere utbetalt tilskudd til private barnehager i 2021?

Begrunnelse

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått at pensjonstilskuddet til private barnehager skal kuttes med 350 millioner kroner, mens enkeltstående barnehager gis en midlertidig skjerming mot dette kuttet tilsvarende 130 millioner kroner i 2021. Private barnehagers landsforbund (PBL) har beregnet at kuttet i kapitaltilskuddet i 2021 vil utgjøre 245 millioner kroner mindre til private barnehager. I tillegg kutter regjeringen pensjonstilskuddet med 350 millioner kroner. Fire av ti private barnehager gikk i underskudd i 2019, og nærmere halvparten av barnehagene har budsjettert med underskudd i 2020, ifølge PBL.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å redusere pensjonspåslaget i driftstilskuddet til private barnehager fra 13 prosent til 11 prosent fra 1. januar 2021. Bakgrunnen for nedjusteringen er at 94 prosent av barnehagene har fått mer i pensjonstilskudd enn de faktisk har hatt i pensjonsutgifter. Forslaget vil gi en innsparing i statsbudsjett på 350 mill. kroner. Videre foreslår regjeringen at det opprettes en overgangsordning for enkeltstående barnehager som har en kostnad på 135 mill. kroner i 2021. Dermed blir den samlede innsparingen over rammetilskuddet til kommunene på 215 mill. kroner. I 2021 vil derfor private barnehager få en reell reduksjon i driftstilskuddet. Når det gjelder kapitaltilskuddet til private barnehager, er det ingen reell endring i nivået på tilskuddet. Departementet har på vanlig måte foretatt en teknisk justering av kapitaltilskuddet, basert på forventet rentenivå og forventet prisvekst i 2021. Rentenivået er historisk lavt, og pris- og kostnadsveksten er som følge av koronautbruddet betydelig lavere enn normalt. Dette vil påvirke private barnehagers kapitalkostnader i 2021. Da er det naturlig at også kapitaltilskuddene justeres i tråd med forventet kostnadsnivå.
Departementet har hatt en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager. Den viste et behov for å justere pensjonspåslaget slik at det er mer i tråd med faktiske pensjonsutgifter i private barnehager. Formålet med reduksjonen er å sikre at tilskuddet som gis går til å dekke barnehagenes faktiske pensjonsutgifter, og ikke til å dekke andre kostnader eller til å øke overskuddet. Departementets beregninger viser at med et pensjonspåslag på 11 prosent vil fortsatt om lag 85 prosent av barnehagene få dekket sine pensjonsutgifter gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Barnehager som har høyere pensjonsutgifter vil fortsatt kunne søke kommunen om å få dekket kostnadene utover påslaget på 11 prosent. Regjeringen foreslår å utvide søknadsordningen til å gjelde barnehager med pensjonsavtaler inngått frem til 1. januar 2019. Til nå har dette kun vært mulig for barnehager med pensjonsavtaler inngått før 2015.
For å gi barnehager med mindre økonomisk handlingsrom noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet, foreslår regjeringen å opprette en toårig overgangsordning for enkeltstående barnehager. Overgangsordningen innebærer at de beholder pensjonspåslaget på 13 prosent i 2021, og at det gradvis nedjusteres med ett prosentpoeng i året. Fra og med 2023 vil dermed enkeltstående barnehager ha samme pensjonspåslag som øvrige barnehager på 11 prosent. Enkeltstående barnehager har lavere lønnsomhet enn barnehagekonsernene. Disse barnehagene har heller ikke et konsern i ryggen med større økonomisk handlingsrom og fleksibilitet til å håndtere endringer i inntektsnivået.
Departementets beregninger viser at de fleste barnehagene vil få en reduksjon i driftsinntektene på mellom en og to prosent om påslaget nedjusteres. Gjennomsnittlig reduksjon for alle barnehager er litt over en prosent. Reduksjonen er omtrent den samme uavhengig av størrelse og om barnehagene er i en sammenslutning med flere barnehager.
Kapitaltilskuddet skal dekke barnehagenes kapitalkostnader. Kapitalkostnadene er rentekostnader og avskrivninger. Rentekostnader vil både være renter på lån og avkastning til eier på innskutt kapital. Kapitaltilskuddet skiller ikke på om barnehagen har valgt å finansiere bygg med lån eller egenkapital. Kapitaltilskuddet er fastsatt som nasjonale satser, og varierer med barnehagenes godkjenningsår. De nyeste barnehagene får mest i tilskudd. Kapitalkostnadene beregnes ut fra hva det koster å bygge en ny barnehage. Telemarksforsking beregner de årlige tilskuddssatsene ved å ta utgangspunkt i Husbankens tall på nybygg. Telemarksforskning har gjort en mindre justering i årets rapport, ved å inkludere tall for nybygg over flere år. Dette skyldes at det nå bygges få barnehager, og tall for enkeltår kan derfor gi et misvisende bilde på hva som er normale byggekostnader for nye barnehager. Basert på kostnadstallene for nybygg, beregnes det rentekostnader og avskrivninger basert på forventet rentenivå og forventet prisvekst i 2021.
Det er også verdt å merke seg at den forventede kommunale deflatoren for inneværende år har falt fra 3,1 pst. til 1,6 pst. grunnet covid-19-pandemien. Driftstilskuddene til de private barnehagene er beregnet med utgangspunkt i deflatoren på 3,1 pst., og har ikke blitt justert ned med den lavere deflatoren. Det betyr isolert sett at de private barnehagene er kompensert for et høyere kostnadsnivå enn det vi forventer i 2020. Departementet anslår at de private barnehagene samlet sett har fått driftstilskudd som er i underkant av 300 mill. kroner høyere enn dersom kostnadsnivået med den justerte kommunale deflatoren for 2020 hadde blitt lagt til grunn. Tilsvarende er ikke kapitaltilskuddet for 2020 justert som følge av at faktisk rentenivå er lavere enn det forventede som ble lagt til grunn da tilskuddene ble beregnet høsten 2019.
Normalt går om lag en tredjedel av de private barnehagene med underskudd i et enkeltår, men Utdanningsdirektoratets regnskapsstatistikk for 2017 og 2018 viser at kun om lag 15 prosent av barnehagene gikk med underskudd to år på rad. En rapport fra Telemarksforsking viser at størrelsen på overskudd eller underskudd har liten sammenheng med tilskuddene barnehagene mottar, og at barnehager med lave inntekter ikke har spesielt svake årsresultater.
Jeg mener det ikke er riktig å vurdere bevilgningsendringer som er reelle kutt sammen med nominelle endringer i tilskudd som skyldes rentenivå og pris- og kostnadsvekst. Det er ingen reell endring i kapitaltilskuddet til private barnehager. Samlet vil dermed den reelle reduksjonen i tilskudd for private barnehager være 215 mill. kroner i 2021, og dette grunnet nedjusteringen av pensjonspåslaget.