Ingrid Heggø (A): For å opprettholde mest mulig konkurransedyktige rammebetingelsar for norsk prosessindustri må handlingsrommet utnyttast fullt ut. Elektrisk kraft til bruk i «metallurgiske prosesser» har vore friteken frå el-avgift sidan opprettinga i 2004. Fleire kraftforedlande bedrifter opplever at skattedirektoratet har snevra inn rekkevidda av fritak for el-avgifta.
Kvifor har det skjedd og ønskjer statsråden denne innsnevringa, eller kan han forsikre at norske el-avg.reglane utnyttar muligheitene for fritak etter EUs energiskattedir. max?
Begrunnelse
Dagens regelverk for el-avgift trådte i kraft i 2004. Helt siden regelverket ble innført har elektrisk kraft til bruk i «metallurgiske prosesser» vært fritatt fra el-avgift. Fritaket er utformet i samsvar med en tilsvarende avgrensning i EUs energiskattedirektiv. Da regelverket ble innført uttalte Stortinget uttrykkelig at fritaket har til hensikt å utnytte handlingsrommet etter EUs energiskattedirektiv fullt ut for å opprettholde mest mulig konkurransedyktige rammebetingelser for norsk prosessindustri. Dette kan også sees i sammenheng med regelverket før 2004, hvor alle industribedrifter var 100 % fritatt fra el-avgift. Industriens forståelse er at det ikke har tilkommet nye retningslinjer fra Stortinget som tilsier at forskriftenes intensjoner skal endres. Industri bedrifter som Elkem og Hydro har varslet Finanskomiteen om at Skattemyndighetene strammer inn rekkevidden av fritaket og dermed øker el-avgiften for kraftforedlende prosess industri, særlig for metallurgiske prosesser.
Gjeldende fritak for metallurgiske prosesser retter seg mot «produksjonsprosessene» i metall industrien. Produksjonsprosessene i metall industrien består av en rekke funksjonelt nødvendige og integrerte prosesselementer (smelteovner, mekaniske systemer, trykkluft, gassrens, kjølesystemer mv.). Metallindustrien har tolket regelverket dithen at disse prosesselementene inngår i én samlet produksjonsprosess, og følgelig omfattes i sin helhet av gjeldende fritak. En snevrere tolkning, f.eks. slik at fritaket kun omfatter kraftforbruk i smelteovner, vil innebære at Norge ikke utnytter det næringspolitiske handlingsrommet som følger av Energiskattedirektivet – hvilket ville være i strid med lovgivers uttalte intensjon da regelverket ble innført. Norske produksjonsbedrifter vil dermed få vesentlig dårligere rammevilkår enn konkurrerende bedrifter i enkelte sentrale EU-land. For å legge til rette for mest mulig konkurransedyktig metall-industri i Norge, samt av hensyn til industriens behov for klare å forutsigbare rammebetingelser, bes Finansministeren stadfeste at gjeldende fritak for metallurgiske prosesser fortsatt har til hensikt å utnytte handlingsrommet i EUs energi-skattedirektiv. Dette vil i tilfelle innebære at alle funksjonelt nødvendig prosesselementer omfattes av fritaket fra el-avg.