Begrunnelse

Storbritannia forlater som kjent EØS-samarbeidet. Etter det vil nye avtaler regulere handelen og samarbeidet mellom Norge og Storbritannia. Storbritannia er sjømatnæringens femte viktigste marked. I dag møter 75 % av norsk sjømateksport til Storbritannia importtoll. I motsetning til andre industrivarer, er ikke sjømat omfattet av det frie varebyttet i EØS-avtalen. Handelen vår med Storbritannia og andre europeiske land har derfor til dels svært dårlige betingelser.
Norge er i økende grad blitt en råvareleverandør på sjømatområdet. Aktivitet, sysselsetning og verdiskaping basert på norske råvarer skjer nå stadig oftere utenfor Norges grenser. Det er en stor nasjonal utfordring å sørge for at vi beholder en større del av denne verdiskapingen innenlands. Økt bearbeiding i Norge er også et klimatiltak fordi transportmengden til markedene reduseres.

Myndighetenes hovedansvar er å sørge for at handelen med norsk sjømat har konkurransedyktige betingelser.

EØS-avtalen er et godt eksempel på at det er krevende. De omfattende tollhindringene til EU har gjennom tiår hemmet sjømatnæringa, både gjennom utflytting av industriell produksjon og svekket lønnsomhet i næringa.

Importtoll representerer et påslag i pris ved handel. Dersom tollsatsene er for høye, vil handelen stoppe opp. Dette er tilfelle for en rekke bearbeidede produkter fra Norge til EU. Men også lave tollsatser påvirker handel og konkurransesituasjonen, spesielt når konkurrerende tilbydere møter lavere eller ingen toll.
Nå kan statsråden bidra til økt verdiskaping i Norge. Siden vi inngikk EØS-avtalen i 1994 har handelsbetingelsene for handelen med sjømat til EU vært låst. I de 25 årene som har gått har det vist seg politisk umulig å bedre sjømatnæringens markedsadgang til vårt desidert viktigste marked.
Storbritannias uttreden av EØS har gitt oss en sjelden mulighet. Når vi nå er i den situasjon at vi skal forhandle nye betingelser med ett av våre viktigste markeder i Europa må norske myndigheter gripe anledningen.