Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:236 (2020-2021)
Innlevert: 23.10.2020
Sendt: 26.10.2020
Besvart: 03.11.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Asker var i 2018 Norgesmester i nedbygging av matjord med 234 da (36 fotballbaner). Prestisjeprosjektet på Høn-Landås skulle vise at det gikk an å si ja-takk-begge-deler, både utbygging og ivaretakelse av jord gjennom omdisponering. Nå viser det seg at mye av den mellomlagrede matjorda er blitt ubrukelig. Det illustrerer at omdisponering av matjord må anses som en nødløsning.
Er statsråden enig i at omdisponering, i lys av saken i Asker, bør begrenses til et minimum og at man heller bør styrke vernet av matjord?

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Planområdet for Høn-Landås er i Asker kommuneplan avsatt til boligformål, offentlig tjenesteyting (skole og barnehage), sentrumsformål, grønnstruktur og LNFR. Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde kommuneplanens arealdel til behandling både i 2016 og 2019 på grunn av innsigelser, men ingen av innsigelsene var knyttet til det aktuelle området. Områderegulering for Høn-Landås ble vedtatt av Asker kommunestyre i november 2018, og denne planen var ikke til behandling i departementet. Jeg har derfor ikke grunnlag for å kommentere det konkrete prosjektet på Høn-Landas.
Spørsmålet om jordflytting er tatt opp i regjeringens oppdaterte jordvernstrategi. Her fremgår det at det er utfordringer knyttet til flytting av matjord, både når det gjelder agronomiske, økonomiske, miljømessige og planfaglige forhold. I noen tilfeller, særlig ved planlegging av vei og jernbane, vil det ofte ikke finnes gode alternativer til å omdisponere dyrket jord til utbyggingsformål. I slike tilfeller mener jeg det vil være bedre å flytte matjordsjiktet for å benytte dette til matproduksjon på andre tilgjengelige arealer, enn å bygge ned matjorda.
Jordflytting i seg selv bør imidlertid ikke være god nok grunn til tillate nedbygging av dyrket jord, så lenge det finnes andre alternativer.
Dyrket jord har allerede i dag et sterkt vern, og regjeringen har gitt tydelige signaler om en streng jordvernpolitikk. To eksempler på dette er statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023. Regjeringen har i disse dokumentene understreket at det er nødvendig å ta vare på god matjord, men at jordvernet må balanseres mot storsamfunnets øvrige behov. Det er gitt signaler om å trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder, og at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Regjeringen har også understreket betydningen av at fylkeskommuner og kommuner vurderer utbyggingsløsninger som sikrer landbrukets næringsgrunnlag, og reduserer omdisponering av dyrka mark.