Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:228 (2020-2021)
Innlevert: 25.10.2020
Sendt: 26.10.2020
Besvart: 02.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hvordan vil ministeren bygge opp behandlingstilbudet for dem som har vulvodyni, kroniske underlivssmerter?

Begrunnelse

10-20% av kvinner vil få kroniske underlivssmerter uten synlige årsaker i løpet av livet, diagnosen heter vulvodyni. I dag står disse kvinnene nesten helt uten et behandlingstilbud. Dette fører til redusert livskvalitet og for mange redusert arbeidsevne. Ingen kan ha samleie uten smerter, og flere må unngå å sitte, bruke bukser eller sykle på grunn av smertene.
Det er en av de samme kvinnesykdommene som blir nedprioritert.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mange mennesker lever med kroniske smertetilstander, og slike smertetilstander rammer i større grad kvinner enn menn. Årsakssammenhengene ved slike tilstander er ikke alltid klarlagte, og pasientene kan oppleve å bli sendt til ulike undersøkelser uten en strukturert plan. Derfor er etablering av pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse ett av seks punkter i regjeringspartienes løfter for bedre kvinnehelse som ble presentert i 2019. Helsedirektoratet samarbeider med brukere og fagmiljøer om dette pakkeforløpet.
Ifølge Helsedirektoratet er vulvodyni en smertetilstand uten objektive funn av andre spesifikke tilstander. Årsaker til tilstanden er ikke klarlagt, og det kan være sammensatte sykdomsårsaker, samtidig som tilstanden presenterer seg på mange ulike måter. Det er derfor en lidelse som det har vært vanskelig å forske på og behandle. Det er ifølge Helsedirektoratet begrenset erfaringsbasert læring om hvordan tilstanden bør håndteres. Det er derfor behov for bedre kunnskapsgrunnlag om tilstanden.
Helsedirektoratet bistår departementet med faglige vurderinger. I tillegg til slike vurderinger er det viktig for departementet å høre brukernes erfaringer med tilbudet som gis i helsetjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet hadde nylig møte med Vulvodyniforeningen, som er en nyetablert pasientforening for kvinner med vulvodyni. Til stede på møtet var også fagpersoner fra Vulvaforum, som er et forum for helsepersonell med kunnskaper om vulvodyni og andre vulvalidelser. Møtet ga departementet innsikt i en tilstand som rammer mange kvinner, men som er tabubelagt og som ifølge pasientforeningen derfor ikke får nok oppmerksomhet i samfunnet eller i helsetjenesten.
I møtet ble Vulvodyniforeningen anbefalt å kontakte Helsedirektoratet for å få informasjon om og gi sine innspill til pakkeforløpet om smertetilstander. Vulvodyniforeningen kan også gi Helsedirektoratet informasjon om sine brukererfaringer i kontakten med helsetjenestene. Slik brukerinformasjon er viktig for at direktoratet kan ivareta sitt ansvar for å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenestene.
Det er etablert vulvaklinikker ved St Olavs hospital og Oslo universitetssykehus.
Det er også fagmiljøer i Norge som har spesialisert seg på utredning og behandling av forskjellige kroppslige, kroniske smerteplager der det ikke finnes biologiske funn som kan forklare hele sykdomsbildet. Slike klinikker finnes blant annet i Oslo og Skien.
Helsedirektoratet viser til at erfaringer fra slike klinikker kan bli viktige kilder til å få mer kunnskap om tilstanden vulvodyni og finne gode behandlingsalternativ.
Et bedre kunnskapsgrunnlag er en viktig forutsetning for at helsepersonell får økt kompetanse og kan tilby helsehjelp som virker. Forskningen på kvinners helse skal styrkes. I 2020 styrkes forskningen på kvinners helse og kjønnsperspektivet gjennom Norges forskningsråd fra 10 millioner kroner til 15 millioner kroner.
Regjeringspartiene ønsket gjennom de seks løftene for bedre kvinnehelse å øke oppmerksomheten om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, og å heve statusen til forskning og fagutvikling innen kvinnehelse. Som oppfølging av løftene, vil regjeringen i nær fremtid oppnevne et utvalg som skal utarbeide en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.