Begrunnelse

I en kronikk i Adresseavisen 4. september i år, signert to ansatte ved NTNUs institutt for sosialt arbeid, én ansatt hos Fylkesmannen og én prosjektleder i NAV som har sett på koronapandemiens konsekvenser og arbeidsformer og innovasjoner hos NAV, vises det til at flere Nav-veiledere er bekymret over at de har mistet kontakten med noen av de som vanligvis møtte fysisk opp på Nav for å få hjelp.
I kronikken vises det bl.a. til at:

"Til tross for forenklingene og effektivisering som digitalisering gir Nav-veiledere i deres arbeid, påpeker flere at det er blitt vanskeligere å hjelpe noen av de som har størst behov. Det er vanskelig eller helst umulig å kartlegge eller framskaffe en oversikt over en vanskelig og sammensatt livssituasjon ved å snakke sammen på telefon og/eller video. Spesielt hvis Nav-veileder og borger ikke kjenner hverandre fra før. Noen personer som søker om hjelp, lever i vanskelige situasjoner som innebærer store påkjenninger i livet. Støtte og motivasjon for endringsprosesser og å stå i disse, må være tilpasset den enkeltes situasjon for å fungere positivt. Da er det nødvendig at Nav-veileder har godt kjennskap til personen og at de har en fysisk nærhet og dialog som kan gi grunnlag for stimulerende og konstruktive innspill."