Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:259 (2020-2021)
Innlevert: 27.10.2020
Sendt: 27.10.2020
Besvart: 30.10.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Mener statsråden hemmelig videoovervåkning fremstår som et forholdsmessig inngripende tvangsmiddel for å finne ut hvem som eier et griseåte, og synes hun i så fall at dette er en akseptabel praksis?

Begrunnelse

En jeger jaktet rev i Elverum med gris som åte da han tilfeldig oppdaget at han ble filmet i skjul av politiet. Ifølge TV2 fikk Økokrim og politiet i Innlandet høsten 2017 tillatelse til skjult videoovervåkning med direktekamera på åtet, angivelig på grunn av mistanke om at grisekjøttet var ulovlig og at politiet ville finne ut hvem som eide det. Jegeren har skriftlig tilsagn fra Mattilsynet om at åtet var innenfor regelverket. Gris på åte er i utgangspunktet tillatt, med unntak av f.eks. selvdøde produksjonsdyr av hensyn til sykdomsspredning. Politiet drev skjult overvåking i ca. fire uker. Saken krevde betydelige ressurser. Bl.a. var tre politiansatte satt til å observere og vurdere opptakene fra overvåkningskameraet som gikk 24 timer i døgnet i ca. en måned, og en politiadvokat jobbet med saken.
Revejegeren og skogeieren føler seg mistenkeliggjort, mener overvåkningen i realiteten er gjort for å avdekke ulovlig ulvejakt, og har anmeldt politiet for ulovlig overvåkning. Saken ble nylig henlagt av Spesialenheten for politisaker, som avviser at politiet kan ha hatt en annen agenda for overvåkingen enn mistanke om ulovlig bruk av gris.

I en TV2-sak fra 14. mars 2019 er det gjengitt følgende sitater fra førstestatsadvokat i Økokrim:

"– Vi satte opp utstyret for å finne ut hvem som hadde det åtet, som vi forsto var ulovlig husdyråte, altså en gris i skogen.

[TV2]: – Men er det nok til å overvåke folk? Å legge ut gris som åte er jo noe som skjer ute på bygda?

– Ja, det er viktig å si at det ikke var noen spesielle som var mistenkt. Så vi satte opp kamera for å finne ut hvem som hadde det, fortsetter han."

Politiet avviser at verken grunneieren eller revejegeren var mistenkt for noe kriminelt, og at saken hadde noe med mistanke om ulvejakt å gjøre.
I samme sak står følgende:
"Mattilsynet har ikke klart å finne noen politianmeldelser de har inngitt for bruk av gris som åte, og skriver at de som regel gir veiledning og beskjed om å fjerne kadaveret når de får tips regelbrudd ved åtejakt."

Skjult videoovervåkning fremstår som et svært inngripende tvangsmiddel for å kartlegge eier av et åte. Det samme kunne vært oppnådd ved å spørre grunneieren. Det er også merkelig at politiet lot åtet ligge ute dersom de mistenkte akutt fare for spredning av smittsom sykdom.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det overordnede ansvaret for straffesaksbehandlingen i politiet og i påtalemyndigheten ligger til Riksadvokaten. Påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå inn i eller kommentere den konkrete saken som ligger til grunn for spørsmålet.
Det er et grunnleggende krav etter straffeprosessloven at et tvangsmiddel bare kan brukes når det er tilstrekkelig grunn til det, og at det ikke kan brukes når det vil innebære et uforholdsmessig inngrep. Jeg legger til grunn at politiet og påtalemyndigheten i den enkelte sak vurderer hvilke etterforskningsmetoder som er nødvendige og forholdsmessige, herunder om det er behov for bruk av tvangsmidler.