Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvordan har statsråden forsikra seg om at det foretas tilstrekkelig og relevant kontroll av tros- og livssynssamfunnenes virksomhet, og hvor mange slike kontroller er gjennomført de siste 3 årene?

Begrunnelse

I høringsnotatet til gjeldende Trossamfunnslov, anbefalte statsråd Helleland at et tros- og livssynssamfunn måtte ha 500 medlemmer og krav om 15 års alder for å bli registrert. I brevet heter det:

«(...) for at vedkommende fylkesmann skal kunne føre en mer effektiv og inngående kontroll av om tros- og livssynssamfunnene oppfyller lovbestemte krav og vilkår enn det fylkesmannsembetene har forutsetninger for å gjøre i dag, må antallet tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunn etter departementets oppfatning reduseres vesentlig fra dagen 783.»

Siden den gang har antallet samfunn økt til 860.

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Den nye trossamfunnsloven, lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), som blant annet inneholder nye regler om vilkår for registrering av tros- og livssynssamfunn, om grunnlag for å nekte tros- og livssynssamfunn tilskudd og om samfunnenes årlige rapportering til tilsynsmyndigheten, skal tre i kraft 1. januar 2021.
Etter gjeldende lovgivning, lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn, er forvaltnings- og tilsynsansvaret lagt til fylkesmennene. Lovgivningen inneholder imidlertid ikke en generell regulering av aktivitetene i tros- og livssynssamfunn, og gir heller ikke Fylkesmannen ansvar for å føre et generelt tilsyn med samfunnenes virksomhet. I ny lov er det lagt opp til mer åpenhet og økt innsyn i tros- og livssynssamfunnenes virksomhet, blant annet i reglene om rapportering.
Samtlige tros- og livssynssamfunn som får tilskudd etter gjeldende lovgivning, må sende inn årlige regnskap over bruk av tilskuddsmidler.
Registrerte trossamfunn skal i tillegg til regnskapet sende inn en kortfattet årsmelding «om verksemda og om brigde i ting som er registerførde». Livssynssamfunn og uregistrerte trossamfunn er ikke pålagt en tilsvarende plikt til å rapportere om virksomheten.
Fylkesmennene gjennomgår regnskapene og årsmeldingene som samfunnene sender inn hvert år.
Etter gjeldende trossamfunnslov § 17 annet ledd skal fylkesmennene også se til at prest eller forstander (heretter forstander) i registrerte trossamfunn «gjer på forsvarleg vis det som han er pålagt med heimel i lov». Med forstander menes «den eller dei som har lovsette gjeremål i trudomssamfunnet», jf. loven § 14 tredje ledd. Vedkommende må være medlem i trossamfunnet, men behøver ikke være en religiøs eller administrativ leder.
Forstanderens «lovsette gjeremål» knytter seg til inn- og utmeldinger, medlemsregisterføring og eventuell vigselsrett etter ekteskapsloven, jf. gjeldende trossamfunnslov § 9 tredje ledd, forskrift om trossamfunn § 11 og ekteskapsloven § 12 første ledd bokstav a.
Fylkesmennene er i de årlige tildelingsbrevene blitt bedt om å opplyse om eventuelle tilsyn med trossamfunn og forstander. I årsrapportene for årene 2017, 2018 og 2019 er det opplyst om totalt fem tilfeller av tilsyn. I tillegg er det flere embeter som opplyser at de har hatt møter med forstandere. Fylkesmannen i Oslo og Viken, som har ansvar for mer enn 300 tros- og livssynssamfunn med over 500 000 tilskuddstellende medlemmer til sammen, skrev for eksempel følgende i sin årsrapport for 2019:

«Vi har jevnlig, ca. ett per uke, møter med nytilsatte forstandere og forstandere for trossamfunn som har fått vigselsmyndighet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. På møtene blir gjeldende og relevant regelverk gjennomgått.»