Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:323 (2020-2021)
Innlevert: 29.10.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 06.11.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Meiner statsråden det er rett at fylka, og spesielt dei som er først, skal bere desse meirkostnadane utan at staten bidreg til dei auka driftskostnadane, eller vil statsråden vurdere å inngå forpliktande avtalar med fylka om medfinansiering av desse viktige klimatiltaka?

Begrunnelse

Fleire fylker arbeider med nye anbod på ferje- og snøggbåtar. Dette er i tråd med Stortinget sin uttrykte vilje om reduksjon i klimagassutslepp innan transportsektoren. Fylka opplever at staten ikkje er villig til å forplikte seg når det gjeld finansiering av meirkostnadane ny teknologi medførar, spesielt auka driftskostnadar i kontraktsperioden. Spesielt krevjane er det for dei fylka som er først ute, slik Vestland var på ferger, og no er på nye anbod på snøggbåtar. For nye snøggbåtanbod er prognosen for auka driftskostnadar 30-80 mill. årleg i fylgje fylkesrådmann i Vestland sine utgreiingar.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Noreg er verdsleiande på grøn omstilling i alle delar av skipsfarten, og omlegginga til låg- og nullutsleppsløysingar på fylkeskommunale båt- og ferjesamband er ein viktig grunn til det. Låg- og nullutsleppsteknologi kan på kort sikt gje høgare kostnader, og staten har derfor stilt opp med fleire verkemiddel og tiltak overfor fylkeskommunane.
Fylkeskommunane finansierer båt- og ferjedrifta med billettinntekter og frie midlar. Det er derfor dei samla økonomiske rammene som er avgjerande for moglegheitene til å prioritere låg- og nullutsleppsløysingar. Regjeringa har lagt til rette for ein god kommuneøkonomi, og i statsbudsjettet for 2021 føreslår vi ein vekst i dei frie inntektene til fylkeskommunane på 400 mill. kroner. Innanfor veksten i dei frie inntektene, er 100 mill. kroner fordelt særskilt til båt- og ferjefylka. Fylkeskommunane får dermed eit auka økonomisk handlingsrom neste år, noko som gjer det mogleg å prioritere låg- og nullutsleppsløysingar for båt og ferje.
Regjeringa har gjennom fleire år styrkt båt- og ferjefylka for å legge til rette for miljøvennlege løysingar innan båt- og ferjesektoren. I 2018 vart rammetilskotet til fylkeskommunane auka med 100 mill. kroner til dette føremålet, og i statsbudsjettet for 2021 føreslår vi altså å auke satsinga med ytterlegare 100 mill. kroner. Midlane er løyvde som ein del av dei frie inntektene til fylkeskommunane, og er derfor ein varig auke av inntektsnivået. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 kom det i tillegg ei ekstraløyving til fylkeskommunane på 150 mill. kroner knytt til meirutgifter ved omlegging til el-ferjer.
Inntektssystemet er innretta slik at kostnadsnøkkelen vil fange opp ein eventuell sterkare vekst i utgiftene til båt og ferje enn til andre sektorar. Regjeringa har no gjort ei endring i inntektssystemet. Kor stor vekt den enkelte sektor skal ha, skal oppdaterast oftare enn før, jf. omtale i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Det betyr at kostnadsveksten vi no ser innanfor båt- og ferjesektoren vil bli fanga opp raskare enn tidlegare.
Regjeringa har vidare støtta utviklinga av grøn teknologi gjennom Enova, Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd og Klimasats. Til dømes har Enova i perioden 2015–2019 gjeve tilsegn om støtte på i alt 896 mill. kroner til låg- og nullutsleppsløysingar for ferjesamband. Vidare er det i statsbudsjettet for 2020 løyvd 80 mill. kroner til utvikling av hurtigbåtar med låg- og nullutsleppsteknologi gjennom Klimasats. I revidert nasjonalbudsjett 2020 vart det løyvd ytterlegare 20 mill. til ein utviklingskontrakt for nullutsleppshurtigbåt under Klimasats, og i statsbudsjettet for 2021 føreslår vi å setje av endå 80 mill. kroner til utvikling av nullutsleppshurtigbåtar.
Til slutt vil eg presisere at kostnadsveksten vi har sett innanfor båt- og ferjesektoren dei siste åra ikkje berre er eit resultat av satsinga på miljøvennleg teknologi. Tidlegare i år leverte DNV GL oppdaterte utrekningar av fylkeskommunane sine meirkostnader ved omlegging til el-ferjer. Rapporten viste at meirkostnadene for fylkeskommunane knytt til miljøkrava i seg sjølv er relativt låge samanlikna med andre kostnadsdrivarar. Samtidig viste rapporten at omlegginga til el-ferjer har gjeve meirkostnader for fylkeskommunane, og staten stiller altså allereie opp slik at dei ikkje skal bere desse meirkostnadene aleine.