Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:294 (2020-2021)
Innlevert: 30.10.2020
Sendt: 30.10.2020
Besvart: 05.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hva har regjeringen gjort for å øke kunnskapen om utenrettslig mekling som tvisteløsningsmetode?

Begrunnelse

I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2020 samlet justiskomiteen på Stortinget seg om følgende merknad:
Komiteen mener at erfaringene viser at til tross for lovgivers føringer gjennom tvisteloven, og til tross for at domstolene sliter med å overholde ønskede saksbehandlingstider, er potensialet som ligger i mekling og av bruk meklere i utvalgene lite utnyttet. I tillegg er det lite kjennskap til utenrettslig mekling som tvisteløsningsmetode blant publikum. Komiteen vil vise til at dette gir store samfunnsøkonomiske utslag, og partene påføres unødvendige belastninger i form av økt konfliktnivå og lang løsningstid.
Komiteen vil vise til at de store aktørene innenfor entreprisebransjen tar stadig mer i bruk mekling som tvisteløsningsmetode. Komiteen er kjent med et viktig initiativ som er etableringen av «Meklingssenteret», et samarbeid mellom de største offentlige byggherrene (Bane Nor, Nye Veier og Statsbygg), entreprenørorganisasjonene (EBA, NELFO, MEF), Advokatforeningen og universitetene i Oslo og Bergen. Hensikten er å styrke ordningen med mekling gjennom informasjon og kvalitetssikring. Komiteen vil vise til at ifølge «Meklingsenteret» finner de sakene som mekles i stor grad en løsning.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen er opptatt av mekling som tvisteløsningsform. Saker som løses i minnelighet på et tidlig stadium er gunstig både for partene og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Jeg er enig i at potensialet som ligger i meklingsinstituttet både i og utenfor domstolene med fordel kan benyttes i enda større grad enn i dag, og det er blant annet dette departementet ønsker å tilrettelegge for gjennom forslagene i høringsnotatet om forslag til endringer i tvisteloven mv., som ble sendt på høring 7. oktober 2020. Regjeringens primære oppgave knyttet til mekling på tvistesaksområdet er å sørge for at meklingstilbudet innenfor domstolene er så godt som mulig.
Det er forutsatt i tvisteloven at mekling og andre typer konflikthåndtering skal brukes aktivt og at saker kan løses i minnelighet også etter at de er brakt inn for retten. Mange saker løses også utenrettslig. Tall Domstolkommisjonen har innhentet viser at omtrent halvparten av de alminnelige tvistesakene forlikes, og at flesteparten av disse – 24 prosent av de alminnelige tvistesakene i tingretten – heves ved utenrettslig forlik. Det har lenge vært en ønsket strategi fra lovgivers side at konflikter skal løses på lavest mulig nivå, og dette gjenspeiles i lovgivningen.