Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:320 (2020-2021)
Innlevert: 01.11.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 06.11.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Kan statsråden garantere at Nannestad og andre kommuner som kan dokumentere sine tapte inntekter og økte utgifter relatert til koronasituasjonen får dette dekket fullt ut, og vil statsråden sørge for at fylkesmennene nå straks setter i verk utbetalinger til kommunene på tilbakeholdte skjønnsmidler?

Begrunnelse

Viser til brev fra Nannestad kommune datert 27.10.20 til kommunal- og moderniseringsministeren hvor kommunen redegjør for sine kostnader vedrørende koronapandemien. I brevet peker Nannestad kommune på at de har hatt tapte inntekter og økte kostnader på omlag 50 millioner kroner og ber om at denne summen blir kompensert. I brevet peker også Nannestad kommune på at Fylkesmannen holder skjønnsmidler tilbake og at disse burde vært delt ut på et tidligere tidspunkt slik at usikkerheten rundt økonomien for både 2020 og 2021 kunne blitt mindre.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Koronakrisen har store konsekvenser for norsk økonomi og rammer alle næringer og sektorer over hele landet, også kommunesektoren. Gjennom hele koronakrisen har regjeringen vært tydelige på at den skal stille opp for kommunene. Det har regjeringen gjort gjennom flere økonomiske tiltakspakker. En arbeidsgruppe med representanter for staten og kommunesektoren avga 16. oktober en delrapport om de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet. På bakgrunn av rapporten er staten og KS enige om at kommunesektoren i 2020 er kompensert for merutgifter og mindreinntekter som skyldes virusutbruddet i makro. Arbeidsgruppens rapport viste også at selv om kommunene er kompensert i makro, så er ikke kompensasjonen målrettet nok til å fange opp utgiftsvariasjoner kommunene i mellom, blant annet for å kunne følge opp TISK-strategien ved større utbrudd. Situasjonen i de enkelte kommunene varierer mye, både på grunn av smittesituasjonen og andre forhold.
Siden pandemien startet er det bevilget i alt 1,3 milliarder kroner over skjønnsmidlene. Dette inkluderer 500 millioner kroner i Prop. 142 S (2019-2020) som særskilt er rettet mot kommuner med store utbrudd. Midlene fordeles videre til kommunene av fylkesmennene. Fylkesmennene vil med sin lokalkunnskap kunne målrettet fordeling av kompensasjonen bedre til kommuner med store kostnader. Fylkesmennene har fått en frist til 1. desember med å melde inn en kommunevis fordeling av samtlige av disse midlene til departementet. Mye av midlene er ennå ufordelt, men vil bli utbetalt i løpet av året. Fristen er nettopp satt til 1. desember for at fylkesmennene skal kunne se ulike kommuner i sammenheng, og ha et helhetlig blikk på situasjonen som kommunene står i.
Fylkesmennene har fått i oppdrag å kartlegge situasjonen i kommunene i eget fylke for å identifisere hvilke kommuner som har hatt spesielt store kostnader som følge av koronakrisen. Dersom denne kartleggingen til fylkesmennene tyder på at skjønnsmidlene som er gitt så langt ikke er tilstrekkelige, vil regjeringen foreslå økte skjønnsmidler til kommuner med særskilt store økonomiske behov som følge av virusutbruddet i nysalderingen av 2020-budsjettet.
Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet i løpet av november. Regjeringen har allerede varslet at den vil foreslå å tilføre 7,3 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren for første halvår 2021. Dette er basert på arbeidsgruppens rapport. Jeg mener at dette skal gi kommunene god forutsigbarhet, både med tanke på å opprettholde aktiviteten i 2020 og å kunne planlegge for 2021.