Une Bastholm (MDG): I 2015 søkte en ung afghaner asyl i Norge da han som ateist ikke følte seg trygg i Afghanistan. Han fikk avslag og anket til UNE der klagen ved andre gangs behandling i nemnd ble avvist av et flertall på to personer, som begge er sterkt innvandringskritiske og med bakgrunn fra FrP. Den ene var oppnevnt på forslag fra HRS, den andre fra fylkesmennene på vegne av b.la Justisdepartementet.
Mener justisministeren at endringene i Utlendingsloven som trådte i kraft i juni 2020 sikrer at en slik situasjon ikke oppstår igjen?
Begrunnelse
Nemndlederen i nemda som avviste klagen var uenig med nemdas flertall i at klagen skulle avslås. Hun konkluderte med at “at klageren fyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, og at han har krav på oppholdstillatelse (asyl), jf. § 28 annet ledd».
Flere lovendringer som angår saken trådte i kraft i juni 2020. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke lenger rett til å foreslå medlemmer til UNE. I den enkelte saken deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer (lekmedlemmer). Det ene nemndmedlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra fylkesmennene, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne. Det andre nemndmedlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Lovendringen fra juni 2020 innfører også krav til personlig egnethet for å fungere som nemndmedlem, og det ble åpnet for at medlemmer kunne bes fratre dersom de ikke oppfylte krav i nytt lovverk.
Undertegnede kan imidlertid ikke se at lovendringene gir en garanti for at situasjonen som oppstod i forbindelse med denne asylsøknaden ikke vil oppstå igjen. Det er to grunner til dette. For det første fungerer fortsatt medlemmene som ble oppnevnt etter gammelt lovverk i påvente av nye utnevnelser. For det andre vil nye medlemmer med tilsvarende bakgrunn kunne nomineres også av de instansene som har forslagsrett i dag.