Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:338 (2020-2021)
Innlevert: 03.11.2020
Sendt: 03.11.2020
Besvart: 09.11.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for at medisinstudenten som mistet studieplassen sin som følge av sykdom, likevel får fullføre, og ikke henvises til å søke seg inn på nytt?

Begrunnelse

Både Universitas (7. oktober) og TV2 (1. november) har omtalt historien til den kvinnelige studenten, som mistet studieplassen på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo etter åtte år, og like før fullført studium.
Studenten ble uforskyldt syk underveis, er to og et halvt år forsinket, men har tatt alle eksamener. Hun mangler én eksamen på å få midlertidig legelisens, og skulle starte i ny jobb som legevikar da hun fikk beskjed om at hun ikke fikk beholde studieplassen. Studenten har gjennom hele studiet jobbet ved siden av, både på Ahus, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, dette har hun kunnet gjøre i egenskap av å være medisinstudent. Denne muligheten mistet hun som følge av å miste studieplassen. Hun har også arbeidet som forskningsassistent ved Ullevål og vært med på å gi ut en internasjonal publisert artikkel.
Studentens klager på tapt studieplass ble avslått av fakultet og klagenemda. Saken er nå klaget inn til Kunnskapsdepartementet.
I intervjuet med TV2 som omhandler saken, understreker statsråden at studenters rettssikkerhet må styrkes, og at regjeringen derfor nå reviderer loven.
Denne studentens historie er et åpenbart og grelt eksempel på dårlig rettssikkerhet: Studenten har uforskyldt havnet i en akutt og alvorlig situasjon hun ikke kunne være forberedt på, men har ikke hatt adgang til å søke permisjon med tilbakevirkende kraft. Studenten har ikke noe å stille opp med i møte med et regelverk som er mer innrettet på å sikre lærestedet god planlegging og studentprogresjon, enn å ivareta studenter som møter barrierer som verken kan forutses eller hindres.
Selv om det fra universitetets side argumenteres med at saken er håndtert i henhold til regelverket for profesjonsstudiet på medisin, er det også reist tvil ved om fakultetet har utvist ordentlig skjønn.
Det virker meningsløst å henvise en student som har lagt tid og ressurser i åtte år med studier i motbør, til å søke seg inn på nytt og begynne forfra. Både hensynet til enkeltmennesket og samfunnet tilsier at dette er en sløsing med ressurser som ikke skal skje.
Departementet har, som overordnet organ, anledning til å omgjøre klagen.
Denne muligheten bør etter min mening benyttes.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Når det gjelder denne konkrete saken, vil jeg innledningsvis vise til at studentens advokat tidligere har vært i kontakt med departementet med en anmodning om omgjøring av et vedtak fra klagenemnden ved Universitetet i Oslo. Departementet har i svar til advokaten 18. august 2020 ikke tatt stilling til innholdet i saken, men lagt til grunn at en anmodning om omgjøring av vedtak må vurderes av klagenemnden selv. Departementet har 20. oktober 2020 fått oversendt en ny henvendelse fra advokaten hvor han anmoder om at departementet omgjør klagenemndens vedtak.
Henvendelsen fra advokaten er for tiden til behandling i departementet og jeg kan derfor ikke nå si hva departementet vil konkludere med. Universiteter og høyskoler er institusjoner som i lovverket er gitt betydelige fullmakter og som det er lagt til grunn skal ha betydelig faglig og administrativ autonomi. I første omgang mener jeg det er riktig at jeg ber Universitetet i Oslo om en redegjørelse for deres behandling og vurdering av saken.
Jeg vil for øvrig generelt vise til at det ikke er fastsatt nasjonale regler for permisjoner for studenter i forbindelse med sykdom. Universiteter og høyskoler fastsetter selv regler om undervisningsopplegget, vilkår for oppmelding til eksamen, omfang av fravær, krav til progresjon i studier mv. Dette vil normalt være regulert i eksamensforskrifter eller annet regelverk ved en institusjon. Vedtak i saker om permisjon vil normalt være enkeltvedtak etter forvaltningsloven og vil kunne påklages til institusjonens klagenemnd. Selv om det ikke er fastsatt nasjonale regler om permisjoner under sykdom, så er det i universitets- og høyskoleloven (§ 4-3) ganske omfattende regulering av krav til studentenes læringsmiljø. Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har etter loven rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Alvorlig kronisk sykdom kan være eksempel på funksjonsnedsettelse eller særskilte behov. Institusjonene må gjøre individuelle vurderinger av dette, og tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon i de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser.
For å styrke studentenes rettssikkerhet, ble det i 2019 fastsatt en ny bestemmelse i universitets- og høyskoleloven § 4-17 som stiller krav om at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud. Studentombudene er uavhengige av institusjonene og har taushetsplikt.
Ombudene skal gi studentene råd og bistand i saker som gjelder deres studiesituasjon.
Departementet jobber også nå med oppfølgingen av NOU 2020:3 om ny lov om universiteter og høyskoler. Lovutvalget har flere forslag om reguleringen av studentenes rettigheter og krav til læringsmiljøet. Til våren vil regjeringen legge frem forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, og i det arbeidet er jeg spesielt opptatt av å se på hvilke rettigheter studentene har i dag, og om det er behov for å forsterke disse.