Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:340 (2020-2021)
Innlevert: 03.11.2020
Sendt: 03.11.2020
Besvart: 09.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvordan vil justisministeren sikre at Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte ansvarliggjør skadevolderen, og ikke pålegger voldsofferet hele ansvaret med å kjempe sin egen kamp i retten til voldsoffererstatning i en sivil rettssak?

Begrunnelse

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte på høring. Det er betydelig bekymring blant høringsinstansene at de foreslåtte lovendringene vil medføre et betydelig økt ansvar for voldsofferet. Forslaget vil få betydning for svært mange voldsoffererstatningssaker. Det er kun et mindre antall straffesaker som behandles i domstolene. De aller fleste voldsoffererstatningssaker i dag har ikke vært domstolsbehandlet. Foreslåtte lovforslag vil således omfatte størsteparten av voldsoffererstatningssakene, og dessverre svært negativt. Det fremstår som sterkt urimelig og ikke i tråd med grunnlaget for ordningen med voldsoffererstatning at mennesker som har blitt offer for svikt i politiets arbeid, og som har måttet vente i årevis for å få en avklaring og domfellelse skal bli tvunget til å sitte igjen med det fulle ansvaret for å få utbetalt de pengene de har krav på, fordi regelverket om voldsoffererstatning privatiseres. Det må også anses å være i strid med den alminnelige rettsfølelsen. At staten forskutterer erstatningen, er et av de bærende hensynene for en statlig rettighetsordning for voldsofre.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Forslaget til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte er på ingen måte et forslag om å privatisere konsekvensene av vold. At staten skal forskuttere erstatningsutbetalingen og at skadevolder skal holdes ansvarlig, er nettopp hovedpoengene med forslaget.
I høringsnotatet foreslås det at de som ved dom er tilkjent erstatning fra skadevolder for nærmere angitte volds- eller seksuallovbrudd, skal få tilbud om å få utbetalt erstatningen fra staten umiddelbart og uten søknad. De voldsutsatte skal altså ikke måtte forsøke å kreve pengene fra skadevolder først, slik intensjonen bak loven fra 2001 egentlig var. Målet er at en rask utbetaling vil hjelpe de voldsutsatte med å legge det som i mange tilfeller har vært en traumatisk hendelse bak seg.
Den foreslåtte ordningen er basert på at det stilles krav om dom. I saker der skadevolder er død, ukjent, under 15 år eller utilregnelig foreslås det unntak fra kravet om dom.
Det medfører ikke riktighet at de aller fleste voldsoffererstatningssaker i dag ikke har vært domstolsbehandlet. Tvert imot foreligger det dom i flertallet av sakene der det utbetales voldsoffererstatning. Ifølge Menon Economics Kartlegging av voldsoffererstatningsordningen side 15 er det bare 15 prosent av sakene der det utbetales voldsoffererstatning at politiet har henlagt saken etter bevisets stilling. I mange av disse vil skadevolder være ukjent.
Etter forslaget vil voldsutsatte kunne søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning dersom saken er henlagt etter bevisets stilling og det er uklart hvem skadevolder er. I de resterende sakene, det vil si saker politiet har henlagt etter bevisets stilling der det bare er én mistenkt, foreslås det at den voldsutsatte må gå til sivilt søksmål mot skadevolder for å få erstatning fra staten. Slik er også systemet i Sverige.
Når saken er henlagt etter bevisets stilling, har påtalemyndigheten konkludert med at det ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil at mistenkte har begått handlingen. Det må da vurderes om personen som ikke er straffedømt likevel med klar sannsynlighetsovervekt har utsatt den som krever erstatning for et volds- eller seksuallovbrudd. Avgjørelsen er komplisert både bevismessig og juridisk. Jeg tror at saken vil bli bedre opplyst og få et riktigere resultat når den blir gjenstand for bevisumiddelbarhet og kontradiksjon i retten, enn ved en skriftlig behandling hos Kontoret for voldsoffererstatning. Hensynet til skadevolders rettssikkerhet taler klart for at saken behandles av domstolene. Men også for den voldsutsatte vil det kunne være en stor fordel med domstolsbehandling. I mange saker, for eksempel voldtektssaker, er den voldsutsattes og påstått skadevolders motstridende forklaringer eneste bevis. Ettersom det er bevisumiddelbarhet og kontradiksjon i retten, vil en domstol kunne dømme skadevolder basert på forklaringene alene. Voldsoffererstatningsmyndighetene må på sin side avgjøre saken basert på skriftlige bevis. Da vil det som regel ikke være tilstrekkelig med en troverdig forklaring for å utbetale erstatning.
To tredjedeler av de som i dag søker om voldsoffererstatning for saker som er henlagt etter bevisets stilling får avslag, og i voldtektssaker får 90 prosent avslag. Når man ser hvilken belastning avslag på søknad om voldsoffererstatning kan være for voldsutsatte, er det uheldig at disse får forventninger om at de skal få voldsoffererstatning og går gjennom en søknadsprosess som 1-2 år senere ender med avslag. Tanken er at det vil være en fordel om de som krever erstatning i saker der det ikke er tilstrekkelig bevis, får veiledning om at det er lite sannsynlig at de vil vinne frem med et erstatningskrav, slik at saken blir avsluttet på et tidligst mulig stadium.
Staten dekker både advokatutgifter for å vurdere søksmål, advokatutgifter til å føre en sak for retten og rettsgebyr, jf. rettshjelploven § 11 første ledd nummer 4 og § 16 første ledd. Det gjelder uavhengig av den voldsutsattes inntekt og formue.
En person som går til sivilt søksmål og taper fullt ut eller i det vesentlige, kan bli dømt til å betale motpartens sakskostnader, men kan fritas hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig, jf. tvisteloven § 20-2. I forbindelse med proposisjonen vil vi se nærmere på om det bør gjøres tiltak for å minske risikoen for å måtte dekke saksomkostningene i disse sakene.
For å sikre at skadevolder holdes ansvarlig, er det nødvendig å stille krav om dom. Staten kan ikke kreve at skadevolder betaler erstatningen uten at skadevolder har blitt dømt til å betale erstatning eller har inngått rettsforlik om å betale erstatning. En av hovedtankene bak forslaget til ny lov er nettopp at skadevolder skal holdes ansvarlig i mye større grad enn i dag. I 2019 ble det krevd regress fra ansvarlig skadevolder for 54 prosent av det som ble utbetalt i voldsoffererstatning. Innkrevingen settes i gang forholdsvis lenge etter at dom mot skadevolder har falt. Etter forslaget til ny lov skal det kreves regress for 92 prosent av det som utbetales og kravet mot skadevolder skal fremmes rett etter at dommen er rettskraftig og betalingsfristen utløpt. Slik vil staten få tilbake mer penger fra skadevolder. Ifølge rapporten Virkningene av voldsoffererstatning punkt 5.5 side 21 mener de voldsutsatte Oxford Research har intervjuet at «ansvarliggjøring av forbryteren» er et av de fem viktigste aspektene ved voldsoffererstatningsordningen.