Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:342 (2020-2021)
Innlevert: 03.11.2020
Sendt: 03.11.2020
Besvart: 09.11.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å forebygge vold mot kvinner etter pandemi-nedstenginga starta, og hvordan er det fulgt opp ift. krisesentrene?

Begrunnelse

Vold mot kvinner øker under kriser som den vi er i nå. Ved krisesenteret i Kristiansand er de svært bekymret, og de erfarer at flere er utsatt og at volden er blitt verre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Vold i nære relasjoner avtar dessverre ikke under pandemier. Tvert imot så viser erfaringer fra andre land at den ofte øker. Dette tar regjeringen på alvor.
For å sikre god informasjon om hvor utsatte, pårørende eller andre kan søke hjelp har regjeringen lagt ut informasjon på flere nettsider og på sosiale medier. Den døgnåpne volds- og overgrepslinjen som driftes av Krisesentersekretariatet i samarbeid med Oslo krisesenter og nettportalen dinutvei.no er eksempler på steder som tilbyr informasjon og hjelp.
Politidirektoratet har gitt politidistriktene klare føringer om at det skal rettes særlig oppmerksomhet mot mishandling i nære relasjoner og personell som arbeider med fagfeltet skal skjermes. Videre er viktigheten av nær samhandling med kommuner og andre lokale samarbeidspartnere understreket. Kontakten med barnevernstjenestene er løftet frem spesielt.
Når det gjelder krisesentertilbudet så har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har kartlagt konsekvensene av covid-19 pandemien.. Forskerne konkluderer med at krisesentrene ser ut til å ha tilrettelagt sin virksomhet godt for å håndtere smitteverntiltak og andre konsekvenser av covid-19-pandemien. Den første perioden av koronakrisen opplevde litt flere enn halvparten av krisesentrene at antallet henvendelser til sentrene gikk ned. I perioden med oppmykning av smitteverntiltak, rapporterer flertallet av sentrene om en økning av henvendelser sammenlignet med perioden med de strenge smitteverntiltakene. Bildet er imidlertid ikke entydig, og det er store variasjoner mellom sentrene.
Vi følger nøye med på situasjonen på krisesentrene under Covid-19 pandemien. Krisesentrene har en svært viktig oppgave i å ivareta mennesker som opplever vold og overgrep og som har behov for akutt hjelp. Derfor ble krisesentrene i mars definert som en samfunnskritisk funksjon. Tilbudet er derfor omfattet av rapporteringsrutinene for samfunnskritiske funksjoner, og departementet har ukentlig blitt oppdatert om situasjonen. Det innebærer at vi har nær dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som igjen har dialog med fylkesmennene, og til dels også kommunene. Vi bruker rapporteringene om krisesentrene for å sikre et fungerende krisesentertilbud så langt som mulig.
Kommunene er ansvarlige for å sikre finansieringen for krisesentrene innenfor kommunerammen. Regjeringen har under pandemien stilt opp for kommunene, og vært tydelige på at alle nødvendige utgifter knyttet til koronapandemien vil bli kompensert. Delrapport fra arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren, har vist at det er samsvar mellom utgifter og kompensasjon så langt for kommunesektoren som helhet. Tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2021 legges fram 10. november, og her vil regjeringensforslag til kompensasjon til kommunesektoren for første halvår 2021 inngå.