Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:353 (2020-2021)
Innlevert: 04.11.2020
Sendt: 05.11.2020
Besvart: 13.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kompensasjonsordningene tilknyttet covid-19 gir vilkårlig forskjellsbehandling og urimelig konkurransevridning mellom berørte bedrifter i en og samme næring basert på juridisk struktur på foretaket.
Hvordan vil statsråden rette opp i disse skjevhetene?

Begrunnelse

Da kompensasjonsordningen for private bedrifter ble lansert i april 2020, lovet statsråd Sanner at alle foretak skulle likebehandles uavhengig av organisasjonsform og -struktur. Slik regelverket for denne ordningen praktiseres, blir juridisk struktur på foretaket derimot avgjørende for hvem som mottar økonomisk kompensasjon for tap tilknyttet covid-19.
Et eksempel er Bergen-baserte Tide Buss med 4000 ansatte som er diskvalifisert fra å motta støtte fordi de er organisert som ett aksjeselskap med internt adskilte forretningsområder og avdelinger. Selskapet har revisorgodkjente regnskaper og solid dokumentasjon på omsetningssvikt som følge av covid-19. Dersom virksomheten var organisert i et aksjeselskap innenfor en konsernmodell, ville Tide Buss mottatt støtte slik deres berørte konkurrenter har gjort. Dette gir en urimelig og vilkårlig forskjellsbehandling mellom bedrifter i markedet.
Denne skjevheten, og nøytralitet ut fra hvordan virksomheten er finansiert, må bli korrigert, alternativt må det etableres tiltak som avdemper de sterkt konkurransevridende effektene ved dagens ordning.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har innført flere brede støtteordninger siden virusutbruddet våren 2020, blant annet kompensasjonsordningen for næringslivet, lånegarantiordningen, tilskuddsordningen for selvstendig næringsdrivende, lønnsstøtteordningen og flere andre, næringsrettede ordninger. De første økonomiske tiltakene la vekt på rask etablering, saksgang og utbetaling for å bøte på likviditetsproblemer i krisen som brått oppstod. Senere ble de økonomiske tiltakene tilpasset smittesituasjonen og vridd mot stimulering av vekst og sysselsetting.



Den generelle kompensasjonsordningen ble avviklet i august. I lys av økt smitte og innstramming av smitteverntiltak i det siste, har regjeringen annonsert en ny, generell kompensasjonsordning som gjelder fra september 2020 til februar 2021. Den nye ordningen er noe justert og forenklet sammenlignet med den tidligere ordningen.



Regelverket for den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall (kompensasjonsordningen), som ble lagt frem i Prop. 70 LS (2019-2020) 3. april 2020, er innrettet med sikte på rask utbetaling av støtte og at risikoen for misbruk skal være så lav som mulig. Det innebærer blant annet at informasjonen som foretakene gir i sine søknader må være mulig å kontrollere mot historiske opplysninger som er tilgjengelige for offentligheten i ulike offentlige registre. Slik informasjon er bygget på de juridiske subjektene (foretakene) som helhet.



Transportselskapet Tide Buss AS er ifølge spørreren registeret som ett aksjeselskap med internt adskilte avdelinger. Dersom det skulle vært åpent for å få tilskudd basert på deler av virksomheten i et foretak, ville regelsettet i ordningen blitt vesentlig mer komplisert, og kontrollarbeidet ville blitt mer omfattende og ville i større grad måtte gjøres manuelt. Mange foretak driver virksomhet som kan deles opp i ulike segmenter langs ulike dimensjoner, som geografi, produkttype, kundegrupper osv. Dersom støtten skulle beregnes for deler av virksomheten i et foretak, måtte det ha blitt vurdert nærmere hvilke kriterier som skulle ha vært avgjørende for å få beregnet støtte for en utskilt del av virksomheten. Videre måtte det ha blitt vurdert bestemmelser bl.a. om hvordan felleskostnader skulle fordeles mellom ulike virksomhetsområder. Det ville etter Finansdepartementets vurdering oppstått flere krevende vurderinger og avgrensninger i praktiseringen av reglene, både for støttemottakerne og forvaltningsmyndighetene.



Virksomheter som har organisert sin aktivitet i flere aksjeselskap, kan velge å få beregnet støtten på konsernnivå eller på selskapsnivå. Virksomheter som er organisert som ett foretak med mange avdelinger har ikke et slikt valg, jf omtale over. Konsernet kan dermed oppleve å få støtte basert på omsetningsfall i de aksjeselskapene som har opplevd omsetningsfall på 30 pst. eller mer, mens foretaket med flere avdelinger vil få støtte hvis foretaket samlet har et omsetningsfall på 30 pst eller mer. Ordningen gjelder for foretak med stort omsetningsfall som følge av virusutbruddet, og med «stort omsetningsfall» menes her et omsetningsfall på 30 pst. eller mer. Selskaper som ikke har et tilstrekkelig stort omsetningsfall, mottar ikke støtte under ordningen.



Da ordningen ble etablert, ble det prioritert å lage regler som innebar at konsernstrukturer ikke samlet sett skulle kunne oppnå vesentlig høyere tilskudd enn selskap som drev virksomhet av tilsvarende omfang innenfor ett og samme selskap, i situasjoner der både konsernet og foretaket hadde et omsetningsfall høyere enn terskelen på 30 pst.



Ordningen ble notifisert til og godkjent av ESA basert på lovens foretaksbegrep, slik at dette må ligge til grunn for praktiseringen av ordningen.



I 2020 er det for øvrig bevilget 100 mill. kroner til en tilskuddsordning for operatører av kommersielle buss- og båtruter som har tapt omsetning som følge av smitteverntiltak. Denne ordningen var opprinnelig avgrenset til sommermånedene juni, juli og august, men har blitt forlenget ut året. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er det foreslått 100 mill. kroner til ordningen.