Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:352 (2020-2021)
Innlevert: 04.11.2020
Sendt: 05.11.2020
Besvart: 13.11.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Den 7. juli 2017 vedtok 122 land et forbud mot atomvåpen i FN. Traktaten trer i kraft 22. januar 2021 etter at 50 stater har ratifisert traktaten. Regjeringen har ved mange anledninger understreket at den vil bygge sin politikk på folkeretten. Regjeringen viser til at atomvåpen inngår som et nøkkelelement i NATOs avskrekkingsstrategi.
Hvilke konsekvenser vil det ha for norsk politikk at er atomvåpen nå blir folkerettsstridig, og hvilke initiativ vil Norge ta i NATO for å bidra til at NATO bygger sin politikk på folkeretten?

Begrunnelse

Forbudet, som trer i kraft i 22.1. 2021, forbyr atomvåpen og aktivitet relatert til atomvåpen. Det vil bli ulovlig for parter å ta del i noen form for aktivitet som er relatert til atomvåpen. Traktaten forbyr bruk, utvikling, testing, produksjon, fremstilling, anskaffelse, oppbevaring, lagring, overføring, mottak, trussel om å bruke, utplassere, installere og distribuere atomvåpen. Forbudet vil også innebære forbud mot enhver assistanse for traktatparter å engasjere seg og delta i militære forberedelser relatert til atomvåpenbruk, finansiering av atomvåpen og fremstilling av disse, samt å tillate transport av atomvåpen gjennom territorielt hav og/eller luftrom. Avtalen krever også at statsparter med atomvåpen destruerer sine atomvåpen og atomvåpenprogram. Også stater som oppbevarer andre staters atomvåpen på sitt territorium må få disse fjernet. Traktaten forplikter også parter å bistå i arbeidet med implementeringen av traktaten internasjonalt. Norge har en sterk tradisjon til å støtte folkeretten, og det finnes ingen folkerettslige avtaler som Norge ikke er en del av. Det er derfor av sterk politisk interesse å få avklart hvordan Norge vil stille seg til atomvåpenforbudet.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Når traktaten om forbud mot kjernevåpen trer i kraft 22. januar 2021, binder den kun de statene som har ratifisert den. Traktaten vil ikke innebære folkerettslige forpliktelser for land som ikke er tilsluttet, som Norge og alle andre land i NATO.
Forbudstraktatens verifikasjonsordninger har svakheter som gjør den til et lite egnet instrument for å fremme videre kjernevåpennedrustning. Forbudstraktaten krever ikke tilslutning til Ikkespredningsavtalen (NPT) eller Prøvestansavtalen (CTBT). Den krever heller ikke tilslutning til Det Internasjonale Atomenergibyråets (IAEA) tilleggsprotokoll, som er helt avgjørende for at IAEA skal være i stand til å kontrollere ikke-spredning av kjernefysisk materiale. Videre er landene som har kjernevåpen ikke tilsluttet forbudstraktaten, og traktaten vil derfor ikke føre til nedrustning av atomvåpen. Regjeringens utredning om forbudstraktaten fra 2018 redegjør for konsekvensene av en eventuell norsk tilslutning til denne. Utredningen konkluderer med at Norge ikke kan slutte seg til forbudstraktaten fordi den er i strid med de politiske forpliktelser vi har påtatt oss gjennom NATO.
NPT er hjørnesteinen i arbeidet med kjernefysisk nedrustning, og denne forplikter alle de store kjernevåpenstatene. Avtalen har 191 statsparter. Kun India, Pakistan, Nord-Korea, Israel og Sør-Sudan står utenfor. NPT skiller mellom kjernevåpenstater (USA, UK, Frankrike, Russland, Kina) og ikke-kjernevåpenstater. Norge og de 185 andre ikke-kjernevåpenstatene har forpliktet seg under NPT til å ikke utvikle kjernevåpen. Det er en prioritet for Norge å hegne om denne viktige traktaten som i 50 år har bidratt avgjørende til internasjonal sikkerhet. Norge er del av en 16-lands tverregional gruppe som fremmer en aktiv nedrustningsagenda for å støtte opp om NPT.
Arbeidet med kjernefysisk nedrustning er et langsiktig arbeid, og regjeringen bygger sin politikk på konsensusvedtaket i Stortinget 26. april 2016 om kjernefysisk nedrustning. Norge har prioritert arbeidet med verifikasjon av nedrustning, og ledet FNs ekspertgruppe om dette. Dette er et arbeid landene kan samle seg om, og hvor man de siste årene har oppnådd reell fremgang. Konsensusrapporten fra gruppen påpeker at innsats for verifikasjon er vesentlig for å legge grunnlaget for framtidige reduksjoner i kjernevåpenarsenalene. Norge forhandlet i fjor frem en ny FN-resolusjon om nedrustningsverifikasjon, som 178 land støttet. Kun Russland stemte mot, mens fem land avsto. Resolusjonen etablerer bl.a. en ny ekspertgruppe i FN, som vil starte sitt arbeid i 2021. Et vedtak om å videreføre arbeidet med verifikasjon av nedrustning ble nylig vedtatt av FNs Generalforsamling, hvor 174 land stilte seg bak vedtaket. Det er positivt at Kina nå gir sin støtte til dette, og det er dermed kun Russland av de store kjernevåpenstatene som ikke støtter arbeidet. Norge er klar til å lede dette arbeidet videre i FN.
Det er viktig å understreke at Norge gjennom mange år har arbeidet for at rustningskontroll skal stå sentralt i NATOs tilpasning til den endrede sikkerhetssituasjonen. Norge oppfordrer til forlengelse av New START-avtalen mellom USA og Russland, og støtter amerikanske bestrebelser for en rustningskontrollavtale for alle typer kjernevåpen, og som på sikt også inkluderer Kina.