Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:357 (2020-2021)
Innlevert: 06.11.2020
Sendt: 06.11.2020
Besvart: 13.11.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Yrkesaktive foreldre til hjemmeboende barn med bistandsbehov over 18 år risikerer å måtte ta ulønnet fri fra jobb på grunn av lokal nedstengning av videregående skole.
Har regjeringen planer om tiltak for å hindre inntektsbortfallet for denne gruppen av foreldre?

Begrunnelse

Under vårens nasjonale nedstengning fikk skolen et ansvar for å ha et tilbud til elever som var avhengig av tilsyn og annen oppfølging.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har fått henvendelse fra foreldre til hjemmeboende elever som nå står uten tilbud om tilsyn eller annen nødvendig oppfølging. Foreldrene har da ingen annen mulighet enn å påta seg tilsynet på bekostning av sin yrkesutøvelse. Pårørende til barn under 18 år, kan i en slik situasjon ha rett på omsorgspenger. Ordningen med omsorgspenger er midlertidig utvidet til også å gjelde nedstengning av barnehage og skole. Pårørende til hjemmeboende barn over 18 år, har ingen slike rettigheter og må selv ta belastningen med inntektstapet som følge av nedstengningen av den videregående skolen.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg har vært i kontakt med kunnskaps- og integreringsministeren om dette, og jeg vil begynne med å vise til at skoleeier skal sørge for et tilbud på dagtid til elever med særlige behov når skoler er stengt eller har redusert åpningstid på grunn av tiltak etter smittevern-loven. Skoleeier skal alltid vurdere om elever som får spesialundervisning skal få et tilbud på skolen. Skoleeier har ansvar for å kartlegge og vurdere hvem som har behov for et tilbud, og foreldre og elever skal ikke behøve å etterspørre et slikt tilbud. Dette fremgår av Utdannings-direktoratets veileder om smittevern for ungdomsskole og videregående skole under covid-19 utbruddet 2020. For offentlige videregående skoler er det fylkeskommunen som er skoleeier.

Ditt spørsmål tyder på at ikke alle elever i videregående skole følges opp og får det tilbudet de har rett til. Dersom dette er riktig, er jeg enig i at det er et problem. Etter min vurdering bør dette løses ved å sørge for at de får et tilbud, ikke ved å utvide retten til omsorgspenger.

Formålet med omsorgspengeordningen er å legge til rette for at arbeidstakere skal kunne kombinere lønnsarbeid med å ha omsorg for barn. Personer som har omsorg for barn som er for unge til å være alene hjemme, har derfor rett til betalt fri fra arbeidet når barnet er sykt, må følges til behandling i arbeidstiden mv.

I utgangspunktet har foreldre som er i arbeid rett til ti dager med omsorgspenger per år, til og med det året barnet fyller 12 år.

Foreldre til kronisk syke eller funksjonshemmede barn har rett til flere omsorgspengedager per år, og de har rett til omsorgspenger til og med det året barnet fyller 18 år. Lovgiver har altså tatt hensyn til at noen barn trenger mer omsorg og tettere oppfølging enn andre, og det er derfor bedre ordninger for foreldre til barn med funksjonshemming enn for andre foreldre.

Når man fyller 18 år, er man ikke lenger å regne som barn i lovens forstand, og både ens egne og foreldrenes rettigheter og plikter endres. Man får større ansvar for seg selv, og helse- og omsorgstjenestene kan overta en del oppgaver som foreldrene tidligere hadde. Dersom man som følge av sykdom eller funksjonshemning ikke kan arbeide, kan man ha selvstendig rett til livsoppholdsytelser fra det offentlige.

Pandemien, smittefrykt og smitteverntiltak har påført mange grupper i befolkningen særlige utfordringer, enten det er praktisk eller økonomisk. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bøte på dette. Utvidelse av rett til omsorgspenger til også å gjelde pårørende til personer over 18 år har imidlertid ikke vært sett på som aktuelt. Som nevnt innledningsvis har skoleeier plikt til å gi denne elevgruppen et tilbud også når skolen er helt eller delvis stengt.