Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:370 (2020-2021)
Innlevert: 06.11.2020
Sendt: 09.11.2020
Besvart: 13.11.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Statsråden møtte nylig kommersielle selskapet Trygge Barnehager, om finansiering fra Husbanken. Fire kommersielle kjeder har halvparten av husbankens totale utestående barnehagelån. Et av dem er selskapet statsråden møtte. Eiendommer er store verdier for de kommersielle barnehageselskapene. Mange barnehageeiere skiller ut barnehageeiendommene i et eget selskap.
Hva er statsrådens syn på denne utviklinga, kommersielle kjeders andel av Husbankens lån, og kan statsråden informere om hva som ble tatt opp i møte?

Begrunnelse

Kommunal- og moderniseringsministeren hadde et møte med selskapet Trygge barnehager 6. november 2021. I følge regjeringen.no var tema for møtet finansiering fra Husbanken. Private aktører som ønsket å bygge barnehager fikk investeringstilskudd, full momskompensasjon og gunstige lån i Husbanken, som følge av barnehageforliket i 2003.
Rundt 5,7 milliarder av Husbankens totale utestående barnehagelån på 11,5 milliarder kroner har gått til barnehager i fire kommersielle barnehagekonsern. Lånene har gått til barnehageutbygging i kjedene Læringsverkstedet, Norlandia, Trygge Barnehager og Espira. (Dagbladet 13.08.19). Det vil si at fire kommersielle kjeder har halvparten av lånemassen til barnehager. Trygge Barnehager-kjeden har mest i utestående Husbank-lån.
En gjennomgang Dagbladet gjorde av regnskapet til Trygge Barnehager, viste at de fleste barnehagene har blitt til eiendomsselskaper (Dagbladet 20.08.2019). Egenkapital som var hentet ut av barnehagene ble ført til et eiendomsselskap med samme eiere. Ifølge jusprofessor Tarjei Bekkedal gjør dette det trolig «lettere å ta ut midler fra de ulike virksomhetene». (Dagbladet 21.08.19).
Mange barnehageeiere skiller ut barnehageeiendommene i et eget selskap. Dermed kan de leie ut eiendommen til seg selv. Morten Thuve, partner i rådgivingsselskapet BDO som skrev rapporten om kapitalstrukturer i private barnehager på oppdrag fra Regjeringen sa til avisen at

«Det vi ser i slike tilfeller, er at husleien som belastes barnehagens regnskap ofte dobles eller tredobles».

Eiendommer er med andre ord store verdier for de kommersielle barnehageselskapene, og de har økonomiske interesser i ordningen med gunstige lån i Husbanken.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Regjeringen ønsker en mangfoldig barnehagesektor, og å tilrettelegge for fortsatt utvikling av kvalitet og nyskaping i barnehagetilbudet. Det innebærer at det skal være rom for barnehager med ulik størrelse og eierform og med ulike pedagogiske profiler. Dette bidrar til kvalitetsutvikling, lokal tilpasning og valgfrihet for familiene. Det skal være mulig å etablere nye private barnehager også i tiden fremover. Dette gir økt valgfrihet for foreldrene, og kan bidra til å heve kvaliteten på tilbudet i både kommunale og private barnehager.
Samtidig er det slik at det private kredittmarkedet fungerer godt, og aktørene har mulighet til å ta opp lån i markedet til ordinære vilkår. Husbanklån skal supplere, ikke konkurrere med, private banker. Regjeringen har derfor i statsbudsjettet for 2021 foreslått å avvikle Husbankens låneordning til private barnehager.
I brev av 16. oktober ba Trygge Barnehager AS meg om å stanse eller utsette forslaget om å avvikle ordningen med husbanklån til private barnehager. De mener at saken ikke er tilstrekkelig utredet, og at økte egenkapitalkrav ved privat lånefinansiering vil gjøre det vanskelig å bygge og utbedre private barnehager. Møtet 6. november, som kom i stand etter ønske fra Trygge Barnehager, var en oppfølging av denne henvendelsen.
Jeg har orientert Trygge Barnehager om at saken nå ligger til behandling i Stortinget.