Bengt Fasteraune (Sp): Regjeringen har varslet at samfunnsøkonomisk nytte blir viktigere ved valg av nye vegprosjekt. Da er det viktig at vi vet hvilke tall som legges til grunn for beregningen av samfunnsøkonomisk nytte. I det nevnte tilfellet vil det ha stor betydning om det er beregningene til Nye Veier eller Statens vegvesen som legges til grunn.
Hvordan forklarer statsråden den store forskjellen i beregningen mellom Statens vegvesen og Nye Veier?
Begrunnelse
Både Statens vegvesen og Nye veier arbeider for å få til en helhetlig planlegging og utbygging av Rv. 4 fra Mjøsbrua til Oslo. En ny trafikksikker Rv. 4, med god framkommelighet, er viktig for utviklingen av Gjøvik, Toten og Hadeland. Innlandet fylkeskommune har vegen øverst på listen over sine prioriterte innspill til NTP.
Regjeringen har varslet at det vil legges større vekt på samfunnsøkonomisk nytte i vurderingen av hvilke nye prosjekter som skal prioriteres. For å få til en god samfunnsøkonomisk nytte av samferdselsinvesteringer er regjeringen spesielt opptatt av å kutte reisetiden gjennom høyere snitthastighet og en kortere trasé. Jo flere som vil bruke den nye vegen, jo bedre samfunnsøkonomisk nytte.
Nye Veier mener ny Rv. 4 på vestsiden av Mjøsa vil føre til en kraftig trafikkvekst, de mener mye av denne trafikken vil komme fra nybygde E6 på østsiden av Mjøsa. Nye Veier stadfester dette i innspillet til NTP hvor de skriver at trafikken vil øke fra 7000 til 18.000 på Rv. 4 ved Eina i 2030.
Samtidig sier Statens Vegvesen at ny Rv.4 har et potensiale for overføring av trafikk på mellom 2000 og 3000. Sammen med økt trafikk lokalt langs Rv. 4 ser Statens Vegvesen for seg en mye lavere trafikk på Rv. 4 forbi Eina.