Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:384 (2020-2021)
Innlevert: 08.11.2020
Sendt: 09.11.2020
Besvart: 16.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hva er status for å gjøre NIPT mer tilgjengelig for norske gravide på bakgrunn av stortingsflertallets vilje og de vedtatte endringene i bioteknologiloven?

Begrunnelse

I forbindelse med tidligere skriftlige spørsmål knyttet til innføring av NIPT, har helseministeren vist til et arbeid i Helsedirektoratet med frist 1. november. Nå er denne fristen passert, og mange gravide er utålmodige på at vedtakene fra 26. mai 2020 skal settes ut i livet.
Ber om at helseministeren gir en status på alle vedtakene som direkte eller indirekte handler om NIPT:

Vedtak 607
Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt i Norge fra 1. juli. 2020.

Vedtak 618
Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er >38 år ved termin, til kvinner som er >35 år ved termin.

Vedtak 619
Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder.

Vedtak 620
Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Moflag stiller spørsmål om fire anmodningsvedtak knyttet til non-invasiv prenatal test (NIPT).
I anmodningsvedtak 607 ber Stortinget regjeringen sørge for at NIPT blir tillatt i Norge fra 1. juli 2020. NIPT er tillatt i Norge. Gjeldende vilkår for tilbud om NIPT er videreført, slik at det etter 1. juli 2020 fremdeles bare er godkjente virksomheter som kan tilby NIPT, og bare til gravide som har indikasjon for fosterdiagnostikk etter gjeldende retningslinjer. I Norge er det i dag i fem virksomheter som er godkjent for fosterdiagnostikk. I anmodningsvedtakene 618, 619 og 620 ber Stortinget regjeringen sørge for senket aldersgrense for fosterdiagnostikk, sørge for at alle som har krav på fosterdiagnostikk skal få tilbud om NIPT og sørge for at non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.
Jeg advarte Stortinget mot forslagene, fordi de faglige og økonomiske konsekvensene ikke var utredet. Det var for eksempel ikke vurdert om vi har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på sykehusene til de store ekstra oppgavene som utvidet bruk av NIPT og tidlig ultralyd til alle vil innebære. På denne bakgrunn sa jeg at jeg fryktet at tidlig ultralyd kunne gå ut over andre viktigere oppgaver med å følge opp gravide, fødende og nye mødre.
Når det gjelder tilbudet om å tillate NIPT i Norge for alle gravide kvinner viser jeg til at komiteflertallet i merknader (Innst. 296 L (2019-2020)) ga føringer for å tilby NIPT mot egenbetaling i Norge. Private aktører som tilbyr NIPT mot egenbetaling i Norge, i likhet med offentlige aktører, må følge vilkårene for samtykke, informasjon og genetisk veiledning som angitt i bioteknologiloven §§ 4-3 og 4-4. Virksomhetene skal godkjennes av Helsedirektoratet. Videre sier flertallet følgende:

"Virksomheten må ha kompetanse på ultralydundersøkelse, siden NIPT ikke gir mening hvis det ikke er undersøkt hvor mange fostre det er, og at det er liv. Virksomheten skal gi tilbakemelding til kvinnen om resultatet, og hun skal også ha god oppfølging og veiledning hvis resultatet setter henne i en vanskelig situasjon."

Stortingsflertallet gjør det klart at tilbudet skal gis innenfor faglig forsvarlige rammer. Den gravide skal få god informasjon og veiledning. Virksomheten må ha kompetanse til å veilede, informere og ivareta den gravide, slik kravene til de offentlige virksomhetene er i dag. For kvinner med positive funn på tidlig ultralyd/NIPT kan det være behov for videre oppfølging i den offentlige helsetjenesten.
Helsedirektoratet har i samarbeid med de relevante fagmiljøene utredet hvordan denne oppfølgingen kan skje på en trygg måte, og hva som vil kreves av den offentlige helsetjenesten i arbeidet med å følge opp kvinnene.
Helsedirektoratet arrangerer 18. november et åpent webinar hvor utredningen vil bli presentert. Helsedirektoratet og fagpersoner som var med på utredningen vil være med på webinaret for å svare på spørsmål. Etter webinaret vil Helsedirektoratet offentliggjøre utredningen og en tilleggsutredning om de budsjettmessige konsekvensene av forslagene i utredningen. Webinaret er åpent, og stortingsrepresentantene og partiene er velkomne til å delta.