Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:387 (2020-2021)
Innlevert: 08.11.2020
Sendt: 09.11.2020
Besvart: 17.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden informere om kvifor ikkje konsekvensane for det psykiske helsetilbodet er vurdert ved innføring av 25 prosent merverdiavgift på samtaleterapi utført andre enn autorisert helsepersonell, og kan regjeringa gjere greie for kvifor dei kan hevde at samtaleterapi utført av til dømes gestaltterapeutar, ikkje er forskningsbasert, dokumentert og kvalitetssikra arbeid?

Begrunnelse

Viser til forslag i Prop 1 LS (2020-2021), Skatter, avgifter og toll 2021, og forslaget om innføring av merverdiavgift på alternativ behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Utgangspunktet er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Det er noen tjenester som er unntatt fra dette utgangspunktet, blant annet helsetjenester. Hovedbegrunnelsen for å unnta helsetjenester var at de fleste slike tjenester finansieres helt eller delvis av det offentlige. Alternativ behandling har også vært unntatt dette utgangspunktet. Alternativ behandling skjer imidlertid først og fremst utenfor helse- og omsorgstjenesten og fra personell som ikke er autorisert helsepersonell, og betales også som regel fullt ut av brukerne. Tjenesten er slik sett godt egnet for avgiftsplikt på linje med andre varer og tjenester.
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å innføre merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling. Dette innebærer at alternativ behandling avgiftsbelegges på lik linje med andre tjenester. Forslaget om å innføre merverdiavgift for alternativ behandling innebærer imidlertid ikke et forbud mot alternativ behandling.
Det foreslås ikke avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som finansieres helt eller delvis av det offentlige, og når tjenesten ytes av helsepersonell uten særskilt betaling for den delen som isolert sett utgjør alternativ behandling.
Samme type tjeneste skal avgiftsberegnes på samme måte uavhengig av hvem som yter tjenesten. Dette innebærer at et autorisert helsepersonell vil måtte beregne merverdiavgift på lik linje som en utøver av alternativ behandling dersom det ytes alternativ behandling.
Alternativ behandling ytes i all hovedsak av personell uten autorisasjon eller lisens utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Alternativ behandling består av et stort mangfold av tjenester og behandlingsformer, og det er stor variasjon i behandlingsfilosofi, sykdomsforståelse og -forklaring og faglig bakgrunn. Felles for behandlingsformene er at dokumentasjonsstatus for effekt til dels er fraværende eller mangelfull.
Det er også ønskelig med et regelverk som er lett å praktisere og som er konsekvent. Det er derfor ikke ønskelig med en ordning som åpner for at enkelte alternative behandlingsformer skal kunne unntas fra avgiftsplikt etter skjønnsmessige vurderinger.
Jeg viser også til regjeringens forslag til statsbudsjett, jf. Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 hvor det framgår at flere høringsinstanser har pekt på at forslaget vil ha negative samfunnsøkonomiske konsekvenser ved at redusert bruk som følge av forslaget, vil ha negativ innvirkning på folks helse. Det vises her også til at ekspertutvalget som vurderte en enklere merverdiavgift (NOU 2019: 11), mente at merverdiavgiften ikke skal ha andre formål enn å skaffe staten inntekter. Hensyn som for eksempel folkehelse, kan bedre ivaretas gjennom andre virkemidler enn særregler i merverdiavgiftssystemet.
Regjeringen har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse. Det er viktig med et mangfold av tilbud både i kommunene, spesialisthelsetjenesten og gjennom private aktører. Forslaget om merverdiavgift for alternativ behandling rokker ikke ved dette. Pasienter med behov for nødvendig helsehjelp skal være trygge på at den behandlingen de får og som finansieres av det offentlige, skal være god, forsvarlig og sikker.