Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:372 (2020-2021) Innlevert: 08.11.2020 Sendt: 09.11.2020 Rette vedkommende: Finansministeren Besvart: 13.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Emilie Mehl (Sp): Hvilke tiltak vil næringsministeren iverksette for å få ned handelslekkasjen til Sverige etter koronakrisen?
Jan Tore Sanner: Handelslekkasje kan skyldes både tax free-handel, handel på overnattingsturer til utlandet og handel på dagsturer til utlandet (grensehandel). Jeg antar at representanten Enger Mehl sikter til grensehandel.Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSBs) kvartalsvise grensehandelsundersøkelse, handlet nordmenn for 16 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i 2019. Dette var en økning på 2 pst. fra 2018. Som følge av nedstengningen i møte med koronaviruset har grensehandelen nå tilnærmet stoppet helt opp. Grensehandelsundersøkelsen er basert på telefonintervju med et representativt utvalg av befolkningen. SSB understreker at slike intervjuundersøkelser har betydelig usikkerhet.En viktig årsak til grensehandel er prisdifferanser mellom land. Prisdifferansen mellom Norge og Sverige påvirkes av avgiftsforskjeller, men også av andre forhold, som endring i valutakurser og det generelle kostnadsnivået i landene. En stor del av grensehandelen omfatter dessuten varer som i liten grad er ilagt særavgifter, blant annet kjøttvarer og andre tollbelagte matvarer. For slike varer bidrar det høye norske tollvernet til økt grensehandel. Også faktorer som tilgjengelighet og vareutvalg har betydning for grensehandelen. Avgiften på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer, samt skaffe staten inntekter. Reduserte avgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige- og sosiale kostnader som resultat. Samtidig må ikke avgiftsnivået bli så høyt at negative utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store. Jeg vil for øvrig minne om at grensehandel ikke er udelt negativt. Grensehandel kan skjerpe konkurransen og utvide våre valgmuligheter, og kan dermed være en fordel for forbrukerne. Det er ikke ønskelig med stans i grensehandelen, slik man har sett under koronapandemien. Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er de samlede rammevilkår som har betydning for vekst og arbeidsplasser her i landet. Regjeringen har lagt vekt på vekstfremmende tiltak for hele næringslivet, bl.a. lavere inntektsskatt, lavere formuesskatt og satsing på forskning og utvikling, vei og bane. Tiltakene understøtter en balansert utvikling i norsk økonomi etter at koranapandemien er tilbakelagt.