Teknisk omlegging av nett-tv og videoarkivet

På grunn av en teknisk omlegging vil Stortingets nett-tv og videoarkivløsning være utilgjengelig fra kl. 14.30 til ca. kl. 17.00 torsdag 15. april. For noen brukere vil løsningen være utilgjengelig enda lenger. Vi beklager de ulemper dette kan medføre.

Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:421 (2020-2021)
Innlevert: 12.11.2020
Sendt: 12.11.2020
Besvart: 17.11.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Mener statsråden det er riktig at yrkesgrupper som er definert som å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare på jobb, skal henvises til Trygderetten for å få en avklaring på om de er omfattet av yrkesskadeforskriften 220 § 1, bokstav H, punkt 2, og i verste fall ende opp uten rett til å få prøvd sin sak og ikke få yrkesskadeerstatning ved covid 19 med alvorlige komplikasjoner, eller vil han ta initiativ til å tydeliggjøre forskriften på dette punktet?

Begrunnelse

Varehandelsansatte, ansatte på flyplasser, vektere og renholdere har siden Norge stengte ned 12. mars vært på jobb hver eneste dag, de har til tider hatt minimalt av smittevern, og de har over tid blitt utsatt for sykdoms- og smittefare. De utøver alle et yrke som er definert som samfunnskritisk arbeid. Vi har kalt dem våre helter, de har fått digitale klapp på skulderen og de har mottatt applaus.
Da regjeringen endret forskriften om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade (forskrift 220) til også å omfatte covid-19 med alvorlige komplikasjoner, var det en forventning om at denne endringen skulle gjelde yrkesgrupper som er definert som samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare uten forbehold.
Men da Handel og Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer flere av yrkesgruppene som er definert som å inneha samfunnskritisk arbeid, ba om en bekreftelse fra ASD om at varehandelsansatte, ansatte på flyplasser, vektere og renholdere var omfattet av forskriften, var svaret at det vil være opptil Trygderetten å avgjøre.
Dette betyr at ansatte i disse yrkesgruppene først må til Trygderetten for å avgjøre om de er omfattet av forskriften, før de på lik linje med ansatte på arbeidsplasser som er listet opp i forskriften og direkte omfattet, må sannsynliggjøre at smitte av covid-19 har skjedd på jobb, og at det har medført alvorlige komplikasjoner.
Det stilles allerede strenge krav for å få covid-19 med alvorlige komplikasjoner godkjent som yrkesskade. Det gjelder for alle yrkesutøvere, både de som er direkte omfattet av forskriften, og de som ikke er det. Det oppleves som urimelig at ansatte som har vært på jobb hver eneste dag under pandemien, utsatt seg selv og sine nærmeste for smittefare, og som fortsatt gjør det, skal måtte forsere et ekstra hinder for i det hele tatt å kunne bli vurdert etter de kravene som gjelder for alle, og som i utgangspunktet allerede er svært strent definert.
Ansatte i de nevnte yrkesgruppene har dessuten ingen garanti for at avgjørelsen i Trygderetten blir i deres favør, og kan dermed ende opp uten rett til å få prøvd sin sak om å få godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkesskade.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg nevner innledningsvis at på vårparten befant landet vårt seg i en svært alvorlig situasjon, med omseggripende pandemisk koronasmitte. Det ble raskt iverksatt en rekke tiltak for hindre spredning av smitte i befolkningen, herunder på arbeidsplassene. Regjeringen er opptatt av at de som jobber i samfunnsnyttige virksomheter og gjør en innsats for fellesskapet i denne vanskelige situasjonen, sikres gode økonomiske rettigheter hvis de på grunn av dette arbeidet får covid-19. Allerede 7. april i år ble covid-19 med alvorlige komplikasjoner tatt opp på folketrygdens yrkessykdomsforskrift som bokstav l, og gitt virkning fra 1. mars.

Før jeg går nærmere inn på representantens spørsmål, antas det formålstjenlig kort å redegjøre for yrkessykdomsregelverket, og skissere rammene for den tosporede yrkesskadeordningen i Norge.

Etter folketrygdlovens regler menes med yrkesskade personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes arbeidsulykke. I tillegg kan en rekke sykdommer godkjennes som yrkessykdom. Sykdommene er regulert i to forskriftssett hjemlet i medhold av folketrygdloven. Sykdommer som er omfattet av forskriftene kan godkjennes som yrkessykdom, dersom det sannsynliggjøres at sykdommen skyldes arbeidet. Det vil si at sykdommen må være påført mens vedkommende var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

For smittsomme sykdommer er det ikke tilstrekkelig at sykdommen påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det oppstilles i tillegg særskilte krav til det miljøet smitten påføres i og til sykdommens art. Forskrift 11. mars 1997 nr. 220 § 1 bokstav H regulerer uttømmende hvilke miljøer som er relevante og hvilke sykdommer som kan komme i betraktning. Etter bokstav H nr. 2, er det krav om at smitten er påført under arbeid på lege- eller tannlegekontor, sosialkontor, i medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter, barneheim, aldersheim o.l. eller ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare. Videre opplister nr. 2 i bokstavene a-l de smittsomme sykdommer som kan godkjennes.

For fullstendighetens skyld nevnes at forskriften også gjelder for den obligatoriske yrkesskadeforsikringen, som pålegger arbeidsgiver å forsikre sine ansatte ved yrkesskader og yrkessykdommer. Folketrygdens særytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer og erstatning under yrkesskadeforsikringen, er ment til sammen å sikre skadelidte full erstatning for det økonomiske tapet ved yrkesskader og yrkessykdommer.

Med dette som bakteppet vender jeg tilbake til representantens spørsmål.

I den vanskelige situasjonen Norge har vært i og er inne i nå, gjør mange yrkesgrupper en uvurderlig innsats for å bekjempe koronaviruset og virkningen det har på samfunnet, også de gruppene som representanten Christoffersen trekker fram. Mange arbeidstakere kan i forbindelse med dette selv bli eksponert for koronavirus.

Det vises i denne sammenheng til at alle arbeidstakere i utgangspunktet kan få godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom etter folketrygdens regelverk. Når det gjelder ansatte i helse- og omsorgssektoren, opererer forskriften med en presumpsjon for særskilt sykdoms- eller smittefare. Det er spesielt denne gruppen arbeidstakere som kommer i nær og direkte kontakt med koronasmittede og syke med covid-19.

Andre arbeidstakergrupper kan ha høy grad av personlig kontakt, men kontakten er gjerne mer sporadisk og ikke så tett som i helse- og omsorgssektoren. Dermed vil det være mer tilfeldig om vedkommende kommer i direkte og tett kontakt med smittede personer. For andre grupper enn helse- og omsorgspersonell, oppstiller derfor forskriften krav om at virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare. Forskriftens skille mellom yrkesgrupper er ikke uttrykk for noen vurdering av samfunnsnytten, men vurdering av smitterisikoen.

Det følger for øvrig av forarbeidene til forskriften at smitte påført under arbeid i fengselsvesenet, ambulansetjenesten og i politiet, omfattes.

Når det gjelder saksbehandlingen i yrkessykdomssaker, nevnes at arbeidsgiver plikter snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten når en arbeidstaker blir påført en sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning, jf. folketrygdloven § 13-14 første ledd. Dersom arbeidsgiver ikke overholder meldeplikten, kan arbeidstaker selv sende melding, jf. andre ledd. En oversikt fra Arbeids- og velferdsetaten per oktober måned, viser at de aller fleste meldinger om covid-19 gjelder ansatte i helse- og omsorgsyrker. Svært få meldinger omfatter øvrige arbeidstakergrupper. Det tilføyes at arbeidstaker selv må sette fram krav overfor arbeidsgivers forsikringsselskap.

Arbeids- og velferdsetaten avgjør i den enkelte sak om covid-19 med alvorlige komplikasjoner kan godkjennes som yrkessykdom. Etaten tar i den forbindelse stilling blant annet til om det foreligger yrkesutøvelse der virksomheten skjer i et miljø med særskilt sykdoms- eller smittefare. Når saken er tilstrekkelig opplyst, treffer Arbeids- og velferdsetaten vedtak. Det understrekes at Trygderetten verken har en rolle under saksbehandlingen, eller kan gripe inn overfor den.

Trygderetten er derimot ankeinstans, blant annet for vedtak Arbeids- og velferdsetaten treffer med hjemmel i folketrygdloven, jf. lov om anke til Trygderetten § 2 nr. 1. Dersom skadelidte ikke er enig i Arbeids- og velferdsetatens avgjørelse i en sak om covid-19, kan den påankes til Trygderetten. I kraft av sin rolle som ankeinstans, er Trygderetten en del av den ordinære forvaltningsprosessen, også hva gjelder covid-19 og spørsmålet om yrkessykdom. Trygderetten kan ved sin behandling av saken prøve alle sider, også om det er yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare.

Lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøve direkte for lagmannsretten, jf. lov om anke til Trygderetten § 26.

Jeg mener på denne bakgrunn at dagens yrkessykdomsregelverk fungerer i tråd med forutsetningene regelverket bygger på, og hensynene det er satt til å ivareta.