Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:434 (2020-2021)
Innlevert: 13.11.2020
Sendt: 13.11.2020
Besvart: 20.11.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvor i forskriften eller hjemmelsloven gis det adgang til at statsråden kan tillate fravik fra forskriften det her er snakk om, jfr. Forvaltningsloven § 40?

Begrunnelse

NRK har avslørt hvordan Hurtigruten har fått særbehandling av statsråden i forbindelse med cruise i Norge under NIS-flagg, der NIS-regelverket ikke ble overholdt. Sommeren 2019 ga statsråden Hurtigruten unntak fra NIS-regelverket, istedenfor å kaste skipet ut av NIS-registeret eller politianmelde for lovbrudd. Unio og Maskinistforbundet var innkalt til møte med flere andre aktører om denne saken, men var ikke enige i løsninga om unntak som statsråden kom opp med. Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål om dette fra oktober (Dok. 15:74), og statsrådens unnvikende svar.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Som vist til i mitt tidligere svar 16. oktober 2020, ble det i møte 15. juli 2019 med daværende næringsminister Røe Isaksen og partene enighet om en løsning som innebar at Hurtigruten kunne gjennomføre to planlagte seilaser under NIS-flagg, forutsatt at skipets bemanning ble avlønnet i henhold til gjeldende overenskomster for passasjerskip i kysttrafikk. I praksis betød det at Hurtigrutens skip i perioden overholdt vilkårene som gjelder for NOR-registrerte skip. Det var kjent at Maskinistforbundet ikke var enige i denne løsningen.
På det aktuelle tidspunktet var det ikke et alternativ "å kaste skipet ut av NIS- registeret eller politianmelde for lovbrudd", da det jo ikke var begått et brudd på bestemmelsen. Enigheten innebar, slik jeg har forstått det, at de planlagte seilasene ikke ville bli sanksjonert. Alternativene for Hurtigrutens del var å registrere skipet i NOR eller et annet lands register, eller avlyse seilasen.
Departementet kan i henhold til NIS-loven § 4 annet ledd "ved forskrift fastsette annet fartsområde for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister enn det som er angitt i første ledd". I den aktuelle saken ble det imidlertid ikke vurdert som nødvendig å endre forskriften, da det samme ble oppnådd ved å akseptere de to seilasene som formelt sett ville være i strid med forskriften. Herunder ble det sett hen til at det ikke var en relevant problemstilling for andre rederier med NIS-registrerte skip som tilsa et behov for forskriftsendring.