Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:439 (2020-2021)
Innlevert: 13.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 23.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hva mener statsråden må gjøres for at flere slagrammede skal komme tilbake til arbeidslivet?

Begrunnelse

Årsrapport fra Norsk Hjerneslagregister 2019 bekrefter det som andre funn har dokumentert gjennom flere år; de slagrammede faller ut av arbeidslivet. For 2019 viser tallene dette: 12 prosent (13 prosent i 2018) var yrkesaktive tre måneder etter hjerneslaget, mot 21 prosent før slaget. Av de yrkesaktive før hjerneslaget var 54 prosent fortsatt yrkesaktive etter slaget (resultat i 2018 var 57 prosent).

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vi har hatt en positiv utvikling innen akuttbehandling av hjerneslag de siste årene. Mange pasienter kan derfor utskrives fra sykehuset med god funksjon. Andre har behov for opptrening og rehabilitering over en lengre periode, og noen sitter igjen med et varig funksjonstap etter hjerneslaget. Det er primært eldre som rammes, men hjerneslag kan også ramme barn og unge voksne. Oppfølgingen vil være ulik, avhengig av funksjonstap og livssituasjon.
Regjeringen har innført pakkeforløp for hjerneslag som skal bidra til godt organiserte, helhetlige og forutsigbare pasientforløp både innen helsetjenestene og på tvers av tjenestenivåene, også når det gjelder oppfølging og rehabilitering. Enkelte pasienter har behov for tett oppfølging i kommunene over tid. Derfor har regjeringen lansert et treårig pilotprosjekt for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam. Teamet består av fagpersoner som den enkelte pasient til enhver tid har behov for.
Som representanten påpeker, viser tall fra Norsk hjerneslagregister for 2019 at 54 prosent av de yrkesaktive før hjerneslaget fortsatt var yrkesaktive tre måneder etter hjerneslaget. For enkelte kan rehabiliteringen kreve mer tid enn tre måneder, slik at det ikke er urimelig å anta at enda flere blir yrkesaktive lenger ut i tidsforløpet.
Aktivitet og arbeidsdeltakelse er helsefremmende. Godt samspill mellom medisinsk behandling og arbeidsrettet bistand er viktig for å bidra til at de som er sykmeldt eller mottar arbeidsavklaringspenger raskest mulig kan komme tilbake i arbeid. Målet er at flere med nedsatt arbeidsevne og ulike helseproblemer skal kunne delta i arbeidslivet. De regionale helseforetakene er bedt om, i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, å sørge for samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester eller andre virksomme tiltak for pasienter som trenger det for å kunne komme raskest mulig tilbake i arbeidsliv eller skole. Nasjonal helse- og sykehusplan viser til at det er utviklet modeller og etablert tiltak flere steder der helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider strukturert gjennom koordinerte behandlingsløp, blant annet gjennom Individuell jobbstøtte, Skole- og JobbResept og HelseIArbeid. Dette bidrar til bedre helse, arbeidsinkludering, utdanning og redusert sykefravær.