Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:447 (2020-2021)
Innlevert: 13.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 23.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Har finansministeren undersøkt hvor mange aktører i utelivs- og serveringsbransjen som får lån i banker i dag, siden han tilråder bedriftene som har likviditetsproblemer lån i banken, framfor å framskynde utbetalinger av kompensasjonsordninga?

Begrunnelse

Utelivs- og serveringsbransjen melder om betydelige utfordringer som følge av smitteverntiltakene, økte kostnader og lav omsetning. Nå står mange av bedriftene i en alvorlig situasjon med dårlig likviditet, og uten en ny treffsikker kompensasjonsordning vil flere gå konkurs i løpet av kort tid. Derfor er det stor bekymring i næringa over at regjeringens foreslåtte kompensasjonsordning ikke vil gi utbetaling før i januar. Som svar på spørsmål om dette, har finansministeren uttalt at disse bedriftene i utelivs- og serveringsbransjen kan gå til banken og be om lån. Men svært mange av disse aktørene melder tilbake om at bankene ikke gir de lån, at det generelt er vanskelig for denne bransjen å få lån, og at det nå er umulig.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Smitteøkningen den siste tiden har krevd en opptrapping av smitteverntiltakene, og den økonomiske situasjonen er blitt mer krevende for mange bedrifter. Som representanten peker på, er serveringsbransjen er blant næringene hvor situasjonen er utfordrende.
Regjeringen tar flere grep for å avhjelpe likviditetssituasjonen i bedriftene. For det første gjenåpnes kompensasjonsordningen med virkning fra september i år, med en støttefaktor som er enda høyere enn den var i vår. Bedrifter som har stor omsetningssvikt, kan få dekket så mye som 85 prosent av de uunngåelige faste kostnadene sine. Søknadsportalen skal åpne i januar, og pengene skal være på konto kort tid etter det.
For det andre forlenges ordningen med at bedrifter og selvstendig næringsdrivende kan søke om betalingsutsettelse for skatter og avgifter. Ordningen vil nå gjelde frem til utgangen av februar. Da vil de som har krav på støtte gjennom kompensasjons-ordningen, ha fått pengene sine. De som får innvilget utsettelse, skal også kunne betale utsatte krav i seks månedlige avdrag, med første avdrag 1. april 2021.
For det tredje gjøres det tydeligere at bankene har stor handlefrihet til å gi lån under lånegarantiordningen til bedrifter som nå trenger likviditet. Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel på grunn av koronaviruset. Et av vilkårene for å få et garantert lån er at bedriften antas å være lønnsom under normale markedsforhold. Dette vil være skjønnsbasert, og det kan være krevende for bankene å vurdere når forholdene er så lite normale som nå. Vi har derfor presisert at vilkåret er oppfylt så lenge bankene gjør gode kredittvurderinger når de vurderer lånesøknader.
Når det nå er en del bedrifter som vil få utbetalt støtte gjennom kompensasjonsordningen om et par måneder, bør det kunne tillegges vekt når bankene vurderer søknader om korte likviditetslån. Lønnsomhetsvurderingen må også ses i sammenheng med løpetiden på lånet.
Lånegarantiordningen ble nylig forlenget frem til sommeren, og det ble åpnet for løpetider opptil seks år. Lån under ordningen har til nå kunnet gis med avdragsfrihet i opptil 12 måneder. Vi har nå utvidet muligheten for avdragsfrihet til opptil tre år, i tråd med at vi har utvidet maksimal løpetid til seks år.
Regelverket legger godt til rette for at bankene kan være en del av løsningen på den likviditetsutfordringen mange bedrifter nå kjenner på. Det er blant annet en betydelig risikoavlastning for bankene at staten tar 90 prosent av risikoen for eventuelle tap på alle slike lån. De nye endringene, kombinert med endringene vi gjorde for en ukes tid siden, gi bankene større fleksibilitet i kredittvurderingsprosessen. Jeg vil oppfordre bedriftene som nå frykter for likviditeten sin, til å ta kontakt med banken på nytt. Alle vil ikke få hjelp, men for mange bør det ligge muligheter her.
Ifølge GIEK er om lag 11 mrd. kroner i lån blitt innvilget under lånegarantiordningen til nå. Ordningen har hjulpet over 3 600 bedrifter over hele landet, og ca. 75 pst. av samlet lånebeløp har gått til små og mellomstore bedrifter. Bedrifter innen serveringsvirksomhet, som omfatter restaurantvirksomhet og drift av barer, har fått innvilget mer enn 470 lån under ordningen. Bruken av lånegarantiordningen har derfor vært omfattende innenfor denne næringen.