Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:458 (2020-2021)
Innlevert: 15.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 23.11.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Igjen får vi et eksempel på at Nordlandsbanen har landets dårligste tilbud når det kommer til universell utforming. Jernbanedirektoratet og SL svarer de gjør så godt de kan, men her må ministeren være enig med meg at én plass til rullestol på strekningen er for dårlig!
Vil ministeren sørge for å sette i gang tiltak slik at alle reisende på Nordlandsbanen kan benytte toget på samme måte – uansett om man har funksjonsnedsettelse eller ikke?

Begrunnelse

Fredag leste jeg en artikkel på rana.no som opprørte meg. Artikkelen handlet om en funksjonshemmet kvinne som skulle fra hjemplassen sin Mo i Rana til Bodø på Smerteklinikken. Kvinnen er avhengig av rullestol. Men den korte togreisen til den funksjonshemmede kvinnen skulle vise seg å ikke bli så lett. Kundeservice hos Vy nektet Ranakvinnen å ta med seg rullestolen sin, fordi togsettets ENE rullestolplass var bortbestilt! Dette selv om hun bestilte to uker i forveien.
Dette er bare nok et eksempel på at muligheten til å ta med seg rullestolen på Nordlandsbanen er svært begrenset. Nordlandsbanen har store utfordringer når det gjelder Universell utforming. Dette gjelder alt fra tilgjengeligheten på togsettene, utformingen av stasjonsområdene og bestillingssystemer for billetter. Ingen andre togstrekninger i Norge har en så lav tilrettelegging eller universell utforming som Nordlandsbanen har. Dette gjelder alle togsettene – både på regiontogene og på langdistansetogene.
Rådet for likestilling av funksjonshemmede tok opp denne saken med Jernbanedirektoratet i 2019, men svarene de får fra VY (gamle NSB) er i stor grad at de gjør så godt de kan. Det samme svarer nå SL som har overtatt strekningen (i juni d.å.).
Det er åpenbart ingen vilje til å prioritere tiltak for å bedre situasjonen for de med nedsatt funksjonsevne.
Dette synes jeg rett og slett ikke er godt nok. Mye av bakgrunnen for at forholdene er så dårlig for funksjonshemmede på Nordlandsbanen skyldes nok at mesteparten av det materiellet som brukes på Nordlandsbanen er SVÆRT gammelt.
Vi ser investeringer i milliardklassen på jernbanen på Østlandsområde, og her er universell utforming et klart krav til de som skal drifte jernbanen. Men nordlendingene skal bare klare seg med dette utdaterte materiellet?? Funksjonshemmede er spesielt avhengig av at vi har gode kollektivløsninger på våre busser, tog og fly. Og når en vet at kollektivtilbudet i nord ikke er det beste så må de tilbudene vi har være universelt utformet slik at alle har muligheten til å benytte seg av de tilbudene som er. Det handler om muligheten til å komme seg til sykehus, men også om frihet til å kunne reise når og hvor en vil slik vi andre i samfunnet har. Og slippe å bli diskriminert, rett og slett.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: La meg starte med å si at jeg forstår frustrasjonen over situasjonen som beskrives. Det er dessverre en kjent sak, som også Stortingsrepresentanten peker på, at togmateriell i Norge i stor grad er av eldre årgang, og derfor har begrenset mulighet til å medbringe flere rullestoler på samme avgang. Togoperatørene som vinner de ulike trafikkpakkene leier det materiellet vi har i Norge og som eies av Norske Tog, og har derfor ikke mulighet til å tilby noe annet til de reisende.
Togtypen som benyttes i avgangene Mosjøen-Bodø (type 93) har kun én rullestolplass og totalt 78 seter, mens dag-/nattogene på Nordlandsbanen (type 5) har to rullestolplasser og 200 seter. Begge vogntypene har rullestolheis. Ut fra beskrivelsen i spørsmålet antar jeg at dette handler om type 93, med plass til én rullestol. Er denne plassen allerede reservert, kan ikke operatøren lovlig ta med flere rullestoler. Grunnen til dette er pålegg om at rullestol må stå festet på en egen plass for at den skal kunne stå sikkert og trygt under hele reisen. Avgangene mellom Mosjøen og Bodø har ikke lavere andel rullestolplasser enn mange andre togstrekninger i Norge.
Stortingsrepresentanten peker også på stasjonsområdene. Det er ønskelig at alle stasjoner er universelt utformet og tilrettelagt for rullestolbrukere og det jobbes målrettet for å bedre tilgjengeligheten for alle brukere, også de som er avhengige av rullestol. Dette skjer blant annet i løpende dialog med Norges Handikapforbund, Blindeforbundet, Hørselshemmedes Landsforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon gjennom arbeidet i Toggruppen for universell utforming. I trafikkavtalene Jernbanedirektoratet inngår med operatørene stilles det flere konkrete krav knyttet til reisende med nedsatt funksjonsevne, deriblant at de deltar i Toggruppen for universell utforming.
Universell utforming av jernbanen har prioritet. Vi arbeider med en rekke tiltak for å gjøre jernbanen tilgjengelig for alle. Universell utforming skal inngå i alle planer for oppgradering og bygging av ny jernbaneinfrastruktur. For eksisterende togstasjoner der det ikke planlegges vesentlige endringer eller bygging av ny stasjon, er strategien å oppgradere for å bedre tilgjengeligheten.
Ved utgangen av 2019 var det totalt 334 togstasjoner i Norge. Av disse var 30 klassifisert som UU og stasjonene benyttes av ca. syv prosent av de reisende (basert på 2018-tall fra Vy). 96 stasjoner var klassifisert som tilgjengelige, og benyttes av ca. 51 prosent av de reisende (basert på 2018-tall fra Vy). Det foreligger avtaler om ombygging av flere store stasjoner, som etter planen skal skje før utløpet av någjeldende NTP-periode. Dette gjelder ikke bare på Østlandet. Bergensbanen har flere stasjoner under bygging som er planlagt med UU/forbedringer, for eksempel Arna, Evanger, Dale stasjoner (Vossebanen), samt Geilo stasjon. Det er planer også for stasjonene Gol og Myrdal. På Jærbanen skal Sandnes stasjon oppgraderes. På Trønderbanen foretas blant annet forbedringer på flere stasjoner i forbindelse med innføring av nytt togmateriell og Leangen stasjon er nylig ombygget. For innføring av nytt togmateriell på Rørosbanen planlegges også tiltak på stasjoner for å ta i bruk ny togtype. Det er også planer for oppgraderinger av stasjoner på Gjøvikbanen, med byggeavtaler for Jaren, Reinsvoll, og Nittedal samt videre planer for Hakadal og Movatn. På Kongsvingerbanen er Sørumsand stasjon nylig bygget om, og det pågår arbeid på Skarnes stasjon. På Gardermoen stasjon pågår forbedringer i UU. Berkåk stasjon er ferdig planlagt med komplett universell utforming, men andre infrastrukturtiltak har vært prioritert høyere for gjennomføring. I alle store nye prosjekter som inneholder stasjoner planlegges og bygges disse stasjonene for UU. Når disse store stasjonene er UU nås trolig målet i NTP om at 44 prosent av alle av- og påstigninger vil kunne foregå på en universelt utformet stasjon.
Universell utforming er et ufravikelig krav når vi nå står foran en storstilt og høyst nødvendig fornyelse av togparken, deriblant nye fjerntog som med tiden også skal trafikkere Nordlandsbanen. Krav til universell utforming omfatter også minimum andel rullestolplasser. Jernbanedirektoratet, som gir råd til departementet om toganskaffelser i forbindelse med grunnlag som utarbeides etter statens prosjektmodell, ser i den forbindelse på muligheten for å gå utover minimumskravene hva gjelder andel rullestolplasser i de nye togene.
Jeg nevner også at jeg har bedt Jernbanedirektoratet om å vurdere mulighetene for en felles ordning for bestilling av assistanse. Jeg har fått opplyst at dette arbeidet nå gjennomføres i dialog med aktørene i Toggruppen for universell utforming, Statens vegvesen og Avinor. Et førsteutkast skal oversendes Samferdselsdepartementet innen 15. desember 2020.