Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:464 (2020-2021)
Innlevert: 15.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 25.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I dag må foreldrene betale selv når ungene skal til synssjekk hos optiker, selv om legen har sendt barnet dit. Derfor er det mange leger og personer i helsetjenesten på skolen som heller sender barna til øyelegen siden det er gratis. Mange øyeleger har lange ventelister.
Vil statsråden vurdere å innføre en ordning der barn som er henvist til optiker, får undersøkelsen dekket av det offentlige, f.eks. gjennom et refusjonsopplegg til optikere?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sansetap rammer mange mennesker. Flest eldre, men også barn, slik representanten Nævras spørsmål om synsundersøkelser tar opp. Etter hvert som vi blir flere eldre, vil flere også oppleve syns- eller hørselstap. Flere vil derfor også ha behov for helsehjelp.
Det er derfor nødvendig å vurdere om vi benytter helsepersonell med kompetanse innen fagområdene syn og hørsel på best mulig måte. Dette gjelder også om optikeres kompetanse kan benyttes bedre enn i dag. Optikere er autorisert helsepersonell, de finnes over hele landet og har viktige funksjoner for personer med synshemming. Optikere bruker synsundersøkelser for å gi råd om riktige briller eller kontaktlinser, og de henviser til øyelege hvis de ser tegn på sykdom.
Noen optikere arbeider i offentlig virksomhet som sykehus og hjelpemiddelsentraler, eller i spesialistpraksiser som har avtale med regionale helseforetak. Men størsteparten arbeider i private optikerforretninger.
De fleste optikere arbeider altså i et fritt og privat marked uten offentlig finansiering i dag. En endring av dette, med innføring av refusjonsordning, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet. Noen kommuner har imidlertid inngått avtale med lokale optikerforretninger om undersøkelse av syn hos skolebarn.
Helsedirektoratet har nylig levert en utredning om tilbudet til hørselshemmede. Utredningen er til vurdering i departementet. Vi vil i oppfølgingen legge vekt på kvalitet i pasientbehandlingen og riktig bruk av kompetanse for å gi et best mulig tilbud til mennesker med hørselstap. Utredningen er første del av en samlet gjennomgang av tilbudet til personer med sansetap. Regjeringen vil også gjennomgå organiseringen av tilbudet til synshemmede.
Utredningen av tilbudet til synshemmede vil omfatte hvordan optikernes kompetanse og kapasitet kan benyttes bedre i arbeidet for å fremme god øyehelse. Som autorisert helsepersonell skal optikere registrere nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og de skal ha sikre løsninger for å lagre bilder og andre data.
Helsedirektoratet må utrede bruk av IKT- løsninger, slik som måter å sikre digital kommunikasjon om henvisninger og tilbakemelding om funn til pasienter, helsestasjon, fastleger og sykehus. Utredningen skal gjennomføres i nært samarbeid med brukere og fagpersoner.
Helsedirektoratet skulle etter planen ha startet utredningsarbeidet gjennom oppdrag gitt i departementets årlige tildelingsbrev. På grunn av avhengigheter til andre prosesser og nå den pågående pandemien og kapasitetsutfordringene som følge av den, vil utredningen måtte skyves noe frem i tid. Utredningen vil starte så snart direktoratet har kapasitet til å gjennomføre dette viktige arbeidet.