Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:475 (2020-2021)
Innlevert: 17.11.2020
Sendt: 17.11.2020
Besvart: 23.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp Regelrådets anbefalinger, og hvor mye er det beregnet at de årlige CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegg vil bli redusert, som følge av en slik forbrenningsavgift som regjeringen foreslår?

Begrunnelse

I regjeringens forslag til statsbudsjett St.prp 1 LS Skatter, avgifter og toll 2021, Kap. 10.10 Avgift på forbrenning av avfall (side 227), står det bl.a.:

"Regelrådet mener i tillegg at virkningene av forslaget burde vært grundigere utredet, herunder virkningene for næringslivet og konkurransevridninger, blant annet mot svenske anlegg. Regelrådet mener at det er en svakhet at det i høringsnotatet ikke gis en tilrådning med hensyn til avgiftsnivå. Videre anføres at de administrative kostnadene burde vært vurdert og beregnet, samt at det burde vært redegjort for hvordan rapportering mv. skal gjennomføres i praksis. Regelrådet savner dessuten en utredning av mulighetene for innovasjon og nytenking som kan bidra til lavere utslipp, samt en nærmere vurdering av alternative tiltak. Regelrådet stiller spørsmål ved om avgiften vil bidra til å nå målene om kostnadseffektive utslippsreduksjoner."

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Særavgiftene inngår i regjeringens og Stortingets årlige budsjettbehandling. Skatte- og avgiftsreglene er generelle og retter seg i utgangspunktet mot alle. Ved høring av forslag om nye avgifter angis virkningene av forslaget så langt det er mulig. En av grunnene til at saken sendes på høring, er nettopp at aktørene skal kunne bidra til sakens opplysning.
Alternative avgiftssatser ble omtalt i høringsnotatet for å få høringsinstansenes syn på dette. Dette er en vanlig tilnærming når det er usikkert hva som er det beste alternativet. Det er vanskelig å se at en tilrådning fra Skatteetaten om et bestemt avgiftsnivå ville hatt betydning for aktørene og deres innspill, jf. også at avgiftssats uansett må vedtas av Stortinget i henhold til Grunnloven § 75 bokstav a.
Avgiften, herunder reglene for rapportering, bygger på de samme prinsippene som den tidligere avgiften på forbrenning av avfall, og er derfor i det alt vesentlige kjent for de avgiftspliktige. Uansett vil Skatteetaten gå ut med nærmere informasjon om det nye regelverket i forbindelse med iverksettelse av avgiften.
Når det gjelder kostnadseffektive utslippsreduksjoner og alternative tiltak, vises det til omtale i høringsnotatet om at regjeringen vil innføre prising av utslipp av klimagasser fra avfallsforbrenningsanlegg. Prising av utslipp kan skje ved å ilegge enten kvoteplikt eller avgift. Som det går frem av Prop. 1 LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021, er det tidligere vurdert å innlemme avfallsforbrenningsanlegg i kvotesystemet.
Forholdet til mulig eksport til Sverige er beskrevet både i høringsnotatet og i proposisjonen, og anses derfor å være tilstrekkelig belyst.
På denne bakgrunn anses Regelrådets anbefalinger å være fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Avgiften og konsekvensene av denne anses tilstrekkelig utredet gjennom de vurderingene som er gjort både før og etter høringen.
Beregning av utslippsreduksjoner som vil følge av den foreslåtte avgiften, forutsetter kunnskap om hvordan norske forbrenningsanlegg tilpasser seg endrede priser på utslipp av CO2. Finansdepartementet benytter priselastisiteter fra empiriske studier for å kunne si noe om slike tilpasninger, men er ikke kjent med hverken norske eller internasjonale studier som tallfester hvordan forbrenningsanlegg tilpasser seg en avgift på forbrenning av avfall. Avgiften vil imidlertid gjøre forbrenning av avfall dyrere, noe som gir insentiver til å redusere mengden avfall til forbrenning. Muligheten som ligger i avgiftsregelverket til å fastsette en anleggsspesifikk utslippsfaktor, kan også gi insentiv til at avfall i større grad brennes i de minst utslippsintensive anleggene.