Skriftlig spørsmål fra Jon Georg Dale (FrP) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:482 (2020-2021)
Innlevert: 18.11.2020
Sendt: 18.11.2020
Besvart: 25.11.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Jon Georg Dale (FrP)

Spørsmål

Jon Georg Dale (FrP): Vi ser nå dessverre en negativ utvikling med stadig rapporter om nye utbrudd av ILA og flere tilfeller av PD innen oppdrettsnæringen. Det eneste som jeg nå kan se er foreslått fra statsrådens side når det gjelder å få snudd den negative utviklingen på dette området er utsettelse av nødvendig regelverk og forslag om fjerning av tiltak som er kommet i et føre-var perspektiv.
Hva vil statsråden nå konkret foreta seg for å bekjempe laksesykdommene PD og ILA?

Begrunnelse

Vi ser nå en svært negativ utvikling av nye utbrudd av ILA langs hele kysten, i tillegg til nye rapporter om utbrudd av PD. Dette skjer til tross for at det er en uttalt målsetting både fra politisk- og næringens side, at dette må tas på alvor. Det er både ut i fra et miljø- og fiskehelseperspektiv grunn til å stille spørsmål om man gjør nok for å begrense spredningen av ILA og bekjempelse av PD. Innføring av tiltak mot PD er noe man har jobbet med i lang tid, og iverksettelse av nye og lenge varslede tiltak skulle tre i kraft 1. januar 2021. Flere av tiltakene som er varslet har sin bakgrunn i tiltak som ble varslet tilbake til 2017, men som da ble utsatt slik at næringen skulle kunne tilpasse seg. Den negative utviklingen vi ser innen ILA er illevarslende, og jeg finner grunn til å stille spørsmål ved om dette nå er helt ute av kontroll.
Sett ut i fra et miljø- og fiskehelseperspektiv etterlyser jeg hvilke forslag og tiltak statsråden har iverksatt så langt, og vil iverksette. Vi har som nasjon en plikt til å ta vare på villaksen og andre ville bestander som lever langs kysten, og ikke minst har vi et ansvar for å ivareta fiskehelsen- og velferden for oppdrettsfisken. I den forbindelse er det grunn til å sette fokus på blant annet potensiell smittespredning som kan oppstå som følge av transport av levende fisk, som er syk, og annen skipstrafikk som er knyttet opp imot oppdrettsnæringen. Det skjer svært mye bra på dette feltet, men er det et tilstrekkelig klart og godt nok regelverk som kan bidra til å snu den negative utviklingen? Dette dreier seg om vårt omdømme som verdens største oppdretter av Atlantisk laks. Når jeg forsøker å finne ut hva statsråden har foretatt seg på feltet så er det eneste jeg finner er høring som dreier seg om hvorvidt en nok en gang skal iverksette helt nødvendige tiltak for å bekjempe PD fra 1. januar 2021 (Forbud mot bruk av ventemerd og direktelevering av syk fisk), og forslag om å fravike kravet om 48 timers karantene, som ble innført som et tiltak for å motvirke skrogsmitte i et føre – var perspektiv. Norsk oppdrettsnæring er en flott næring som vi gjerne vil se mer av, men skal vi kunne klare å vokse videre så må vi finne løsninger på bekjempelse av PD, redusere smitten av ILA og ikke minst løse luseproblematikken.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Først vil jeg si at jeg deler representanten Dale sin bekymring knyttet til antallet tilfeller av laksesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) i år. Antall ILA-utbrudd pr. år hadde en topp i 1990 med over 80 utbrudd. På slutten av 80-tallet og i begynnelsen av 90-tallet satte Norge i verk en rekke tiltak mot sykdommen. Siden 1993 har det i gjennomsnitt vært 10 utbrudd av ILA pr. år (variasjon 1–20 pr. år). Så langt i år (1. november) er det totalt 22 bekreftede tilfeller av ILA i Norge. I tillegg er det 5 mistenkte, ikke-bekreftede tilfeller. I ett av disse mistenkte tilfellene ble fisken slaktet ut før mistanken ble bekreftet. I alt 10 av de bekreftede tilfellene er i produksjonsområde 12 Vest-Finnmark. Det er grunn til å tro at flere av disse tilfellene er del av et større utbrudd.
Mattilsynet håndterer hvert enkelt utbrudd i henhold til gjeldende retningslinjer. Dette innebærer tømming av lokaliteter med syk fisk og opprettelse av kontrollområder. I kontrollområdene er det økt overvåkning og restriksjoner på transport av fisk og eventuelt annen akvakulturrelatert virksomhet som kan innebære fare for at smitten sprer seg. På bakgrunn av den økningen som har skjedd, har også Mattilsynet bedt Veterinærinstituttet om å se nærmere på utbruddene. Det de har funnet, er blant annet at horisontal smitte kan forklare rundt 40 pst. av tilfellene. De har også funnet en forbindelse mellom ikke-virulent ILA (HPR0) i settefiskanlegg og utbrudd av ILA-sykdom i sjøfasen. Dette undersøkes nå nærmere.
Mattilsynet oppnevnte i mars 2019 en prosjektgruppe for å komme med forslag til ny strategi for bekjempelse av ILA sett i lys av EUs nye dyrehelseforordning som trer i kraft neste år, og hvor ILA har fått status som C-sykdom. Veterinærinstituttet, AquaGen, Mowi, Sjømat Norge, Akvaveterinærenes forening, MNBU og Patogen AS har bidratt i prosjektgruppen som nå er i sluttfasen av sitt arbeid. Jeg vil ta stilling til videre strategi for å bekjempe ILA etter at jeg har fått vurdert forslaget. Her vil også næringen bli hørt i en etterfølgende prosess, før nytt regelverk fastsettes.
Når det gjelder PD er situasjonen annerledes. Nasjonal PD-forskrift fra 2017 delte landet inn i to overvåkningssoner og en PD-sone. PD-sonen strekker seg fra Jærens rev ved Søre Revetangen til Skjemta, Flatanger og inkluderer dermed produksjonsområdene 2-6. Formålet med forskriften er å redusere konsekvensen av pankreassykdom (PD) i en PD-sone, å hindre at PD etablerer seg i en overvåkningssone og å begrense utbredelse av de enkelte subtypene av Salmonid alphavirus (SAV). Forskriften setter krav til månedlig prøvetaking.
Overvåkningen viser at det i 2018 var mistanke om 158 tilfeller av PD i PD-sonen (129 bekreftet) og 5 tilfeller (alle bekreftet) i overvåkningssonen nord for PD-sonen. I 2019 ble det påvist 143 tilfeller av PD i PD-sonen (108 bekreftet) og 9 tilfeller (2 bekreftet) i overvåkningssonen nord for PD-sonen. Fram til 1. oktober i år er det 134 mistanker om PD i PD-sonen, der 87 er bekreftet. Det er ikke rapportert om PD i overvåkningssonene så langt i år. Bildet viser at antallet PD-tilfeller i overvåkningssonen er relativt stabilt. Tilfellene det rapporteres om i overvåkningssonen, stammer fra et stort utbrudd i Nord-Trøndelag og Bindal som startet i 2016. Det er derfor gledelig å se at tiltakene som er satt inn i dette området, nå ser ut til å gi resultater.
De viktigste tiltakene for å håndtere PD følger av PD-forskriften og den tilhørende tiltaksplanen mot PD som ble fastsatt 1. januar 2020. Det vil alltid være en balanse mellom streng sykdomskontroll og fleksibilitet for næringsaktørene. Dette er bakgrunnen for at jeg nå har på høring et forslag om å forlenge unntaket fra forbudet om å sette fisk med mistanke om eller påvist PD i åpen slaktemerd dersom det dokumenteres at det ikke er tilgjengelig kapasitet til lukket transport og slakting med seks måneder. Behovet ble meldt inn fra næringsorganisasjonene, og når høringen er avsluttet, vil jeg vurdere om det er sannsynliggjort et behov som ikke går ut over en nødvendig kontroll med smittespredningen.
Det er et krav i forskrift om transport av akvakulturdyr at brønnbåter skal ha en karantenetid på 48 timer etter gjennomført rengjøring og desinfeksjon når:

1. en brønnbåt har vært brukt til andre oppdrag enn transport av settefisk og skal gå over til transport av settefisk av laks, ørret, regnbueørret og røye
2. en brønnbåt forlater PD-sonen etter at transport eller annet oppdrag med håndtering av laks, ørret, regnbueørret og røye er utført innenfor PD-sonen

Det andre tiltaket stortingsrepresentant Dale nevner, antar jeg viser til et innspill som er oversendt til departementet fra STIM AS, der de argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig faglig begrunnelse for å pålegge 48 timers karantene av brønnbåter. Innspillet er oversendt Mattilsynet for en faglig vurdering, og jeg har derfor ikke tatt stilling til forslaget ennå.