Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:536 (2020-2021)
Innlevert: 18.11.2020
Sendt: 23.11.2020
Besvart: 30.11.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er et uttalt mål at flest mulig skal jobbe og at en skal gjøre det en kan for at de som i dag er uføretrygdet, men som kan og vil tilbake i arbeid, skal få mulighet til det. Det er i midlertidig liten hjelp å få fra NAV. En person med uføretrygd og en tung livshistorie, har startet er utdanningsløp som gestaltterapeut og gjennomført 1,5 år, men har ikke råd til å fortsette.
Er det ingen åpning i dagens regelverk for å gi støtte til slik utdanning, og hvis ikke, vil statsråden ta initiativ til å endre reglene?

Begrunnelse

Personer som har hatt vanskelige liv med dårlig helse, har også dårlig råd og gjerne gjeld og ingen mulighet til selv å ta opp studielån for å finansiere utdanning. For noen er den utdanningen de ønsker kostbar. Ikke engang studenter som har klart å gjennomføre deler av studiet ved eksempelvis hjelp fra venner, gis mulighet til å få økonomisk bistand til å gjennomføre studiet. Skal en lykkes med at flere kan komme tilbake i arbeid hvis situasjonene bedrer seg, må NAV kunne gi støtte og mulighet til å gjennomføre kompetanseheving som gir mulighet for å komme i arbeid, helt eller delvis.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Alle som henvender seg til NAV og ønsker bistand for å komme helt eller delvis i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov etter NAV-lovens § 14a. Brukere som er innvilget uføretrygd, kan som alle andre av NAVs brukere vurderes for bruk av arbeidsmarkedstiltak for å komme i arbeid. Personer som er innvilget uføretrygd har imidlertid allerede fått sin arbeidsevne vurdert til varig nedsatt. For at det skal være hensiktsmessig med en ny behovs- og arbeidsevnevurdering må det derfor ha skjedd endringer som vil kunne gi en annen vurdering av hvilket bistandsbehov den uføretrygde har, sammenlignet med vurderingene ved innvilgelsen av trygden.
Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter med tiltak og tjenester til arbeidssøkere, herunder bruk av utdanning som arbeidsmarkedstiltak. Vurderingen av om utdanning kan benyttes gjøres med bakgrunn i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene. Her er det understreket at tiltaksbruken skal både være nødvendig og hensiktsmessig for at brukeren kan komme i arbeid. I vurderingen inngår det om målet om arbeid er forenelig med den enkeltes helsetilstand, arbeidsevne, utdanningsønsker mv.
Målgruppen for opplæringstiltaket er personer med behov for kvalifisering. Opplæring i form av arbeidsmarkedsopplæring (AMO), fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå, og høyere yrkesfaglig utdanning kan gis til personer over 19 år som på grunn av mangelfulle formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Opplæring i form av høyere utdanning kan gis til personer over 22 år som på grunn av nedsatt arbeidsevne hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.
Dersom en uføretrygdet får godkjent utdanning eller opplæring som arbeidsmarkedstiltak, kan NAV dekke utgifter til skolepenger. Det gjelder uavhengig av hvilken livsoppholdsytelse man mottar.
Høyere utdanning som innvilges av NAV, skal være akkreditert av NOKUT. I tillegg til de generelle kravene om kvalitetssikring av utdanningen, må NAV i hvert enkelt tilfelle også gjøre en individuell vurdering av hvilke arbeidsmuligheter som foreligger gitt bl.a. valg av utdanning. I denne vurderingen vil kilde til livsopphold ikke tillegges betydning.
Jeg kan derfor ikke se på bakgrunn av representantens spørsmål at det foreligger behov for å gjøre endringer i regelverket for bruk av utdanning som arbeidsmarkedstiltak.