Ole André Myhrvold (Sp): Mener regjeringa at EUs bokføringssystem for LULUCF synliggjør det reelle karbonopptaket fra norske arealer på en god måte, hva vil regjeringa gjøre for å hindre et netto utslipp på 12 mill. tonn CO2-ekv. i LULUCF-sektoren i 2030 og hva vil en ytterligere innstramming i klimamålet for ikke kvotepliktig sektor tilsvarende 12 mill. tonn CO2-ekv. mot 2030 koste?
Begrunnelse
Norges har forpliktet seg til en klimaavtale med EU. Avtalen innebærer at Norge deltar i EUs klimaregelverk for 2030 på like vilkår som medlemslandene i EU. Dette gjelder både innenfor kvotepliktig sektor, ikke-kvotepliktig sektor og arealsektoren (LULUCF). Dersom et medlemsland bokføres med et netto utslipp i arealsektoren må dette som hovedregel dekkes av ytterligere utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Norges arealsektor står i dag for et netto karbonopptak tilsvarende ca. 23,7 mill. tonn CO2-ekv., tilsvarende nesten halvparten av de norske klimagassutslippene. EUs regler for bokføring av karbonopptak og utslipp i arealsektoren baseres imidlertid på i stor grad på en referansebane satt ut fra hvert enkelt lands tidligere forvaltning og avvirkningsnivå. Det har derfor vært knyttet stor usikkerhet til om arealsektoren i Norge vil bokføres med et netto opptak eller et netto utslipp i henhold til EUs regelverk. I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2021 heter det imidlertid at: Førebelse og usikre berekningar syner at Noreg kan komme ut med eit utslepp på 12 millionar tonn CO2 frå skog- og arealsektoren for perioden 2021–2030. Utslippet i Norges ikke-kvotepliktige sektor var i 2019 tilsvarende 24,7 mill. tonn CO2-ekv. Blir framskrivingen i regjeringas statsbudsjett blir en realitet vil utslippene i ikke-kvotepliktig sektor måtte reduseres med 12 mill. tonn. Dette vil komme i tillegg til Norges innmeldte forpliktelse i Parisavtalen om utslippsreduksjon på 50-55 prosent mot 2030.