Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:498 (2020-2021)
Innlevert: 19.11.2020
Sendt: 19.11.2020
Besvart: 24.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): I spørretimen 18. november sa statsråden vedrørende undertegnedes spørsmål rundt effektivitet knyttet til at dommere må reise rundt i de foreslåtte rettskretsene: «Det er ikke slik at dommerne må reise rundt».
Avkrefter dermed statsråden det som står i proposisjonen, og skal Stortinget informeres om disse endringene på en mer egnet måte enn i spørretimen?

Begrunnelse

I Prop. 11 L (2020-2021) står s. 105 det:

«Den foreslåtte ordningen forutsetter at alle dommerne som utgangspunkt må behandle saker på alle steder i rettskretsen, særlig av hensyn til spesialisering. Dommerne må derfor påregne noe økt reisevirksomhet innenfor de nye rettskretsene».

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg formulerte meg upresist i den gjengitte uttalelsen i spørretimen, men som jeg var rask til å tilføye vil dommere kunne tilkalles fra de andre rettsstedene i rettskretsen etter behov. Det vil være særlig aktuelt når det gjelder sakstyper som bør behandles av dommere som har en spesialisering, slik som barnesakene. Det vil altså være slik at det er dommerne som vil måtte reise mellom rettsstedene når hensynet til effektivitet eller kompetanse tilsier det, ikke partene. Dersom partene selv anser det som hensiktsmessig, for eksempel på grunn av saksbehandlingstiden på det lokale rettsstedet, vil de imidlertid kunne velge å reise til et annet rettssted i rettskretsen, og få saken behandlet der.
Også med dagens domstolstruktur er det mulig å tilkalle dommere fra andre tingretter. Denne ordningen krever imidlertid involvering fra lederne i begge domstolene, og samtykke fra den aktuelle dommeren. Ordningen er dermed lite fleksibel, særlig når utveksling av ressurser haster, for eksempel ved sykdom. Det er dessuten begrenset i hvilken grad særlig de minste domstolene kan avgi ressurser uten at det går på bekostning av deres eget tilbud. Adgangen til å tilkalle dommere brukes lite i dag, noe som i seg selv indikerer at den ikke er egnet til å gi den nødvendige fleksibiliteten. Når dommere ved de ulike rettsstedene i rettskretsen jobber i samme organisasjon, slik det vil være i den nye strukturen, vil man kunne utveksle ressurser langt mer sømløst mellom de forskjellige rettsstedene enn man kan i dag.